Anita Berglund og Jørn Lier Horst fra Larvik, samt Jan Mehlum fra Horten og Merete Junker fra Skien.

Ukens bokbad på Cordelias hus i Sandefjord var en svært underholdende seanse. De fire forfattere, Anita Berglund og Jørn Lier Horst fra Larvik, samt Jan Mehlum fra Horten og Merete Junker fra Skien, hadde en særdeles god kjemi seg imellom, noe som raskt smittet over på publikum.

Og som alltid fungerer skjemt best, når det er iblandet en god dose alvor. Både krimlitteraturen generelt og de blodige detaljene spesielt, fikk passet sitt påskrevet av firkløveret. For selv om de var skjønt enige om at krimlitteraturen i dag har langt større litterære kvaliteter enn på Agathe Christies tid, var de alle skeptiske til utviklingen de synes å se, kanskje spesielt i amerikansk litteratur.

- Hvis man må gjøre mordene stadig mer blodige og grusomme, da er mye av moroa ved å skrive krim borte, hevdet Jan Mehlum, og selv Jørn Lier Horst sa seg enig. Det til tross for at han kanskje har sesongens mest blodige åpningsscene i sin siste bok, den starter med at noen finner et avhugget jentehode, plassert på en stake midt på torget i Larvik.

Bokbader Kirsten Muhle styrte bokbadet med akkurat passe tilbakeholdenhet, og forfatterne var da også absolutt selvgående. Muhle trengte bare å pense samtalen inn på ønsket spor, når den fløt vel langt av gårde. Et av temaene hun tok opp, var hvordan selve arbeidsprosessen foregikk.

Tre av de fire kunne fortelle om strukturerte plott, hvor mye var avgjort på forhånd, og slutten bestandig var klar. Jørn Lier Horst sa endog at han skrev sine romaner to ganger.

- Først en gang skjematisk oppstilt i Excell, sa han. - og deretter en gang til i Word.

De tre strukturerte, stilte seg derfor høylydt undrende til Merete Junkers påstand om at hun skrev etter innfallsmetoden, uten begrep om hvem morderen var eller hvor handlingen ville ende.

- Det er mye morsommere slik, fortalte hun. – Men jeg er strukturert på arbeidstid. Jeg står opp ti over sju, lufter bikkja og spiser frokost. Klokka åtte setter jeg meg ned og skriver. Etter at jeg debuterte sa jeg opp min vanlige journalist jobb for å skrive på fulltid.

Hun ler.

- Når man debuterer godt oppi førtiåra, så er det bare en ting å gjøre. Køle på?

Hennes hovedperson, Mette Minde, jobber som nettopp journalist. Jørn Lier Horst er politimann av yrke, og det samme er hans hovedperson , den kanskje i overkant skikkelige William Wisting. Anita Berglund har en profiler med psykolog-bakgrunn som hovedperson.

- Selv valgte jeg en økonomisk utdannelse, forteller Berglund. Men jeg har bestandig ønsket å studere psykologi.

Dermed så kan det se ut som de alle har overført personlige egenskapene til romanfigureen sine, muligens med unntak av Jan Mehlum, som har en litt annen agenda bak sin rufsete advokathovedperson, Svend Foyn.

–Jeg nyter å la Foyn unngjelde litt, sier han. – Skaffe han problemer, gi han trøbbel med økonomi og privatliv. Han ler.

- Men advokater må være litt av noen masoschister. Jeg får stadig tilbakemeldinger om at de elsker figuren, og gjerne vil at jeg skal strekke det enda litt lenger?