– Det er mye terapi i en god vev, sier Nora Marie Sogn Wiik, og mener det. I 40 år har hun sørget for å formidle ekte veveglede.

Det er en travel dag på Klokkergården i Svarstad. Et nydelig lite trehus ligger helt nede ved veien, og inn og ut de doble dørene strømmer folk en lett overskyet lørdag ettermiddag. I annen etasje blir man tatt imot av en dame med roser i kinnene og et smil som kunne smeltet en isbre.

– Vi har åpen dag hvert år, men i år er det ekstra mange tilreisende, tror jeg. Det er nemlig 40 år siden vi startet vevstua! Nora Marie Sogn Wiik har mye av æren for at hver eneste åpne flate i annen etasje på Klokkergården er dekket av pur vevemagi denne dagen.

– Vi har delt inn i epoker i de forskjellige rommene, og de eldste tingene her er vevet på 70- tallet, fortsetter Wiik.

Slik er det mulig å foreta en stilmessig reise på bare noen få kvadratmeter. Hender stryker over stampet vadmel, lin og ull, mange er kommet for å beskue flere tiår med lokal tradisjon - og en svært vakker sådan.

– Jeg gikk på veven på Gloppe i -74 og -75, og har holdt vevkurs i stua her siden 1980, og vevstue har det vært her siden 1970, forteller Wiik. Bak henne sitter Gunhild Edland med fingre som nærmest av vane trer filler på veven, hvor en fargesprakende fillerye er i ferd med å se dagens lys.

– Jeg har vært med i vevstua i omtrent to år, forteller Edland. En gang i måneden treffes de blide damene for å prate, drikke kaffe og veve.

– Det er like viktig å møtes for det sosiale som det er å veve, er de to enige om. For damene i Klokkergården betyr veven mer enn bare håndarbeid og videreføring av tradisjoner.

– Når en har satt opp veven og man har en god vev, er det mye terapi og glede i det, mener Wiik.

– Og ikke minst en enorm tilfredstillelse når man får det riktig etter å ha prøvd seg fram noen ganger.

Når Nora Marie Sogn Wiik til daglig driver husfliden i Holmestrand, sier det seg selv at dagene blir hektiske. Hjemme har ikke veven hedersplassen i stua, men er satt på et eget arbeidsrom. At veven også trår til som terapeut, kan Anlaug Holm Gulli og Lisbeth Wåg fra Svarstad skrive under på.

– Når man har full jobb og familie er det utrolig avslappende å komme hit for et avbrekk helt i sin egen verden. Etter å ha deltatt på en av Wiiks vevekurs for mange år siden, er de to blitt hekta. For veving er ikke noe en bare «sveiper innom».

– En hobby for hele livet, sier Gulli. Også for de yngre, håper de to veverskene.

– Vi ønsker oss jo veldig flere unge som kan videreføre tradisjonene, sier Holm Gulli, og kan lokke med følgende mantra:

– Alle vevkjærringer er glade kjerringer!