Sporet Jernbar er blitt kjent som scenen for de nære og intime konsertene, og lørdagens møte med Al DeLoner ble intet unntak. Den etablerte artisten med band leverte varene.

Til tross for at den offisielle lanseringskonserten for femtealbumet «Itchy And The Girl Dancing» ble unnagjort i Oslo allerede på torsdag, ønsket Atle Bystrøm, alias Al DeLoner, å gjøre en lokal release hjemme i Larvik også.

Med plass til rundt 80 publikummere ble det en intim og eksklusiv opplevelse for de tilhørerne som hadde funnet veien til Sporet denne kvelden.

Dempet belysning og en myk og rolig intro satte snart stemningen for konserten, og det så ut til å bli en stille sitt-ned konsert i det vesle lokalet.

Så satte derimot DeLoner og bandet, bestående av Rikke Knudsen på fløyte og vokal, gitarist Eivind Ellingsen og fiolinist Max Lorentz, opp tempoet. Raskt åpnet det seg et lite dansegulv foran scenen, og de aller mest ihuga blant fansen fikk komme riktig så tett opp til artistene og musikken.

Den løsslupne og frie rammen var nettopp det DeLoner selv ønsket med lørdagens konsert. Et arrangement som var litt mindre stivt i snippen enn andre konserter.

– Jeg tenkte at det skulle litt sånn uhøytidelig. Vi har ikke planlagt så mye, så vi ser gjerne om det kommer noen låtønsker underveis, sa DeLoner da Østlands-Posten snakket med ham i pausen mellom to sett.

Det er tredje gang han spiller på Sporet, og han trives på den lille scenen.

– I kveld er første gang vi spiller akustisk her, forteller han.

– Hvordan synes du det fungerer?

– Jeg synes det har gått innmari bra. Jeg trives så godt her, det er deilig å være tilbake, sier han, før det er på tide å vende tilbake på scenen.

Med gitarer, fløyte, fiolin og munnspill er det et spennende repertoar og lydbilde som presenteres fra scenen denne kvelden. Noen av sangene har distinkt country og bluegrasspreg, og alt faller tydeligvis i smak hos tilhørerne. Det klappes, danses og nikkes velvillig med hoder fra barkrakker, gulv og dype lenestoler.

Blant fansen står venninnene Lene Langmo og Monica Hedqvist.

– Jeg digger Midnight Choir de han har vært med før, så jeg bare måtte komme i kveld, sier Hedqvist, og får støtte fra Langmo:

– Ja, alle som ikke var her i kveld har virkelig gått glipp av noe.

De to er strålende fornøyd med både konsert og scene.

– Kombinasjonen av alle de instrumentene, fløyte og fiolin for eksempel, det sitter altså, utbryter Langmo.

– Og det er intelligente tekster, sier Hedqvist, og legger til:

– Jeg tror Sporet gjør mye for musikklivet i Larvik gjennom slike arrangementer, ære være dem for det.

Så vender de to sin fulle oppmerksomhet mot scenen igjen, der et samspilt firkløver krever alles oppmerksomhet.