...
Særpreg: ? Langestrand er en bydel med særpreg fra flere tidsperioder, spekket med spennende historie og fortellinger, sier Ragnar Kristensen, her med den nye boken han har skrevet om bydelen. Foto: Svend E. Hansen

Hjerte for Langestrand

Ragnar Kristensen er klar med bok nummer to om Langestrand.

Svend E. Hansen
Svend Einar Hansen Profil E-post
Publisert 13.12.2011 kl 23:00 Oppdatert 14.12.2011 kl 21:43

Tips en venn på e-post:



Ragnar Kristensen er blitt glad i Langestrand. År med tråling i arkiver, folketellinger og annet kildemateriale for å lete fram historien om husene på Langestrand og folkene som har bodd her fører nødvendigvis til at man får et forhold til både stedet og stoffet. Til tider et kjærlighet-hat-forhold, sier forfatteren.

- Når man blir glad i et sted, blir man også lei seg når noe opprinnelige blir borte. Det opprinnelige som fjernes er tapt for alltid. På Langestrand er det egentlig svært få hus som ser ut slik de opprinnelig så ut. Det har gjennom årene vært en betydelig velstandsutvikling i bydelen som har ført til endringer. Særlig i de første tiårene etter krigen ble mange fasader endret. En del bebyggelse har gjennom det fått et nytt særpreg som i seg selv kan være verdt å bevare. Det vil også være viktig å ta vare på de delene av Langestrand som ble sist utbygget. 1950 og 60-årene er jo historie nå, og denne perioden hadde også særpreg rent bygningsmessig, sier Ragnar Kristensen.

«Langestrand - fra Bellevue til Skrubbehul» er tittelen på Kristensens andre bok om Langestrand som nylig kom på plass i bokhandlene. Kristensen var også forfatter for «Langestrand og Fritzøe Værk», som kom i 2006.

Den første boken omhandlet jernverkstidens Langestrand. Den nye boken tar for seg tiden fra jernverket ble avviklet i 1868 og fram til tiden omkring krigen.

- Det store hamskiftet for Langestrand kom omkring 1870. Vi ser markante endringer i årene etter at jernverket forsvant. Nå dukker det opp forskjellige håndverksbedrifter, småbutikker og ikke minst nye yrkesgrupper. Spesialkompetansen som var knyttet til jernverksdriften forsvinner og ny kompetanse knyttet til blant annet trelastindustrien kommer til. Bydelen endrer karakter. Fra tiden rundt 1900 skjer det også en sterk proletarisering ved at en markant arbeiderklasse og funksjonærklasse vokser fram, forteller Kristensen.

Han framholder at arbeidet med den nye boken tok til allerede da den forrige ble utgitt i 2006.

- Historien om jernverkstiden var lettere tilgjengelig. Her var det mye kildemateriale samlet på ett sted - i arkivet på Kongsberg. I den nye historien har jeg måttet lete etter kilder flere steder. Oppgaven har på mange måter vært å kombinere faktastoff fra arkiver og registre med nedtegnelser fra bøker og aviser, skrevet av sotinger, og ikke minst fortellinger fra nålevende Langestrand-folk, enten i form av intervjuer eller historier de selv har skrevet ned. Når det gjelder opplysninger om hus og bygninger, har det kommunale byggesaksarkivet vært en viktig kilde, sier forfatteren.

På mange måter er det en slags bygdebok for Langestrand som Kristensen har skrevet. De enkelte husene i de omtalte gatene er skildret enkeltvis, ofte med interessante detaljer og byggetegninger og med opplysninger om hvem som har bodd i dem fram til i hvert fall mellomkrigstiden.

- Noen vil nok savne flere detaljopplysninger, men det må nødvendigvis være noen begrensninger. Det er både et kapasitetsspørsmål og et spørsmål om plass. Faktaopplysningene, sammen med med Langestrand-folks egne fortellinger om dagligliv i bydelen, gir forhåpentlig et helhetlig bilde. Ikke minst Eigel Gundersen artikkel «Minner fra en nær fortid» gir et godt bilde av bydelen og hvordan det var å vokse opp der, sier Kristensen.

Det er Langestrand Nyttige Selskab som står som utgiver av boken, og Kristensen framhever det store arbeidet som foreningen gjør.

- Foreningen ble stiftet allerede i 1877 og er i utgangspunktet en velforening. Folkene i Langestrand Nyttige Selskab har imidlertid vært utrolig flinke til å arbeide for å bevare bydelens historie. Gjennom en betydelig egeninnsats og ikke minst vilje til å gjennomføre prosjekter har de bidratt langt utover det man vanligvis kan forvente av en velforening, sier han.

Selv er Kristensen uten røtter på Langestrand. Arbeidet med bøkene har imidlertid gitt ham mer innsikt og kunnskap om bydelen enn mange ekte sotinger kan vise til. Og selv om bøkene nok først og fremst appellerer til Langestrands egne innbyggere og utflyttede sotinger, er stoffet presentert på en slik måte at det bør engasjere noen hver med interesse for historie.

Med årets bok er nok sluttstrek satt for Ragnar Kristensens Langestrand-engasjement, selv om han nok kunne være fristet av å sammenfatte en del av stoffet i en mer kronologisk beretning, for eksempel om jernverkets historie.

- Men jeg er nok ferdig med Langestrand, i hvert fall i denne om gang, erklærer han.

- Og nå går du kanskje løs på andre bydeler - eksempelvis Torstrand?

- Det hadde vært moro å skrive noe lignende om Steinane eller for den saks skyld Torstrand. Det er områder med mye spennende stoff helt tilbake til Gyldenløves tid. Larvik er i det hele tatt en særegen by, takket være grevskapstiden med alt den førte med seg, sier Ragnar Kristensen.

På forsiden nå


...

«Spikersuppa» til Larvik?

Skøytebane med musikk og stemning på Torget kan bli en realitet dersom Larvik Bys leder får det som han vil.