– Jeg tenkte ikke så veldig mye på det før jeg fikk en mail om at jeg var én av tre finalister, sier hun strålende. Da gikk mobiltelefonen varm til foreldre og venner.

– Å, jeg ble så glad. Selv om jeg ikke vant selve prisen, var det flott at finalistene fikk et eget møte med Ingvar Ambjørnsen, sier hun.

Under møtet med forfatteren og æresborgeren, gikk han igjennom tekstene til de tre unge finalistene. Han begynte med teksten til en annen finalist.

Ingvar Ambjørnsen og juryen leste tekstene uten å vite hvem som skrev dem. Da han bladde fram teksten med tittel «Om forelskelse», så han umiddelbart på Andrea Kvist.

– Han spurte om det var min, sier hun nærmest rødmende. For hvordan kunne han vite det?

Teksten er skrevet nærmest som et kjærlighetsbrev. Og Ingvar Ambjørnsen syntes det var en vakker erklæring. Han ba Andrea plukke bort alt det generelle, og rendyrke det direkte kjærlighetsbrevet.

– Jeg lærte mye mer om skriving etter møtet med Ingvar Ambjørnsen. Han var direkte og tok oss på alvor. Han var opptatt av at jeg skulle finne fram til min stemme.

Andrea Kristine Kvist sier hun skriver mer enn hun snakker til vanlig. Det er lettere for henne å skrive.

– Jeg er en sjenert og rolig type, men når jeg er sammen med kjente, prater jeg i vei, smiler hun.

Akkurat nå er hun ferdig med Thor Heyerdahl videregående skole. Det var der hun så oppslaget om Ambjørnsen-prisen.

– Skal du skrive videre?

– Ja, jeg skriver hele tiden. Jeg har min egen blogg og jeg er på Twitter. Men til høsten begynner jeg på førskoleutdanning i Drammen. Jeg tenker det er greit å studere og ta en utdanning.

Andrea kvist tenker seg om.

– Kanskje jeg skriver ei bok på fritiden? Jeg ser at det utlyses en ny konkurranse om Ambjørnsen-prisen. Det hadde vært moro å gå videre en gang til.

På bloggen sin (?) presenterer hun sine egne tekster og bilder. Personlige betraktninger.

– Får du tilbakemeldinger på det du skriver?

– Ja, jeg har en link til bloggen min på Twitter, og der får jeg meldinger fra andre om at de liker å lese bloggen min. Noen sier de får gåsehud av å lese det jeg har skrevet. Da blir jeg oppmuntret til å skrive videre.

Teksten Andrea Kristine Kvist ble finalist med, skrev hun for et par år siden.

– Jeg skrev den som en tekst, ikke et brev.

Hun smiler. Han jeg skrev om da er ikke kjæresten min lenger.

I sommer skal hun jobbe på laboratoriet til Veidekke på Bommestad. Ferien blir ei uke til Trondheim med den nye kjæresten, og en tur til Slottsfjellfestivalen.

– Jeg er så glad for at jeg sendte inn mine bidrag til Ambjørnsen-prisen. Derfor råder jeg andre som går og lurer, til bare å gjøre det.

Andrea Kristine Kvist har fått en annen «jobb» denne sommeren også. Hun skal skrive i BØK Lørdag. Fra nå av skal hun alternere spalten med Gymnaslærer Lorentzen.

– Jeg skriver om folk jeg møter og mine egne betraktninger. Det skal bli spennende å skrive for Østlands-Posten, sier finalisten fornøyd.