...
Morsomme: Cathrine Bengtson, Gunnar Larsen, Bjørn Bengtson og Anders Thoresen er alle fantastiske i denne originale sommerforestillinga på Fany Cafe. (Foto: Peder Torp Mathisen)
 

Akkurat passe ko-ko

Anmeldelse:: «Hör ni gjøkorna» heter forestillingen som hadde premiere på Fanny Cafe i går kveld.

Publisert 19.07.2012 kl 22:00 Oppdatert 20.07.2012 kl 12:23

Tips en venn på e-post:


...
Backingband: Gunnar Larsen og Bjørn Bengtson gjør sine saker bra der de sitter i indianerfjær fra Legoland.
...
Publikumstekke: Anders Thoresen er spontan og leken på scenen og inviterer ofte publikum med på sprell.
...
Mimikk: Cathrine Bengtson er hysterisk når hun danser og bruker ansiktsmimikken sin.

Anmeldelse

  • «Hör ni gjøkorna»
  • Sted: Fanny Cafe
  • Med: Cathrine Bengtson, Anders Thoresen, Gunnar Larsen og Bjørn Bengtson

Og svaret er «Ja, klart og tydelig». Ko-ko, ko-ko, ko-ko.

Det er galskapen som rår når vi inviteres hjem til Kjerstin Lilly (Cathrine Bengtson) og Åke Lennart (Anders Thoresen), i deres svært så 60-tallsinspirerte stue. Paret har nemlig en spesiell tilknytning til dette tiåret:

- Vi tycker så mycket om svenskar och den svenska 60-tals musiken, forklarer Lennart.

Det er også det som er utgangspunktet for denne forestillingen.

Et par fra Drammen som ikke kan forstå hvorfor svenskene alltid skal lage det beste først. Derfor får vi servert en rekke svenske svisker og klassikere, og små scener, alt presentert på overbevisende svensk.

Om de så svinger innom det som finnes av dialekter der over grensen.

Her får man høre både Sven-Ingvars «Börja om från början» og Sylvia Wreethammars «Eviva Espana». Og det verste er at selv om disse sangene fremføres med humor, ironi og vanvittige dansetrinn, så er det bra. Skikkelig bra.

Humorkaka toppes nemlig med alt vi tycker så mycket om: sjarme, herlige karakterer, og store talent. For både Bengtson og Thoresen kan synge som bare det og kunne løftet samtlige sanger rett inn på svensktoppen (igjen).

Selv om det er Bengtson og Thoresen som drar showet i størst grad, så er definitivt backingbandet deres, Bjørn Bengtson og Gunnar Larsen, med på å gi det den ekstra lille piffen der de spiller opp til dans i indianerfjær fra Legoland.

Her har man rett og slett mennesker som byr på seg selv i alle ledd, og da har de publikum med seg fra første stund. Lattermusklene trimmes og etterhvert lar hele gjengen av publikum seg lure med på allsang også.

Det er kanskje umulig å la vær, for ingenting er vel så befriende deilig som å se på et show hvor karakterene på scenen tar det helt ut.

Skulle jeg ønsket meg noe mer ut av showet, så var det at de kunne spilt enda mer skuespill ¿ for det gjør de jo virkelig veldig bra.

Selv om Thoresen er hakket mer dreven i svensk enn Bengtson, så er det veldig morsomt når de spiller ut typisk ekteparscener og leker seg mer med rommet de har skapt.

Men altså, dette er først og fremst

en kveld hvor de på sin særegne måte hyller denne noe forhatte svenske sangtradisjonen. Og det gjør de med snert, trøkk og publikumstekke.

Kort sagt: det är sjukt, det är svenskt, och det är jättebra.