Ikke mange kan si at de har fått folkedans inn med morsmelken, men det kan Anne Mona Sjølyst. Haugtussa Leikarring ble startet av faren, og moren danset med henne i magen.
Hun har et brennende ønske om å få i gang et barnelag, slik at rekrutteringen til leikarringen ikke stopper opp. Instruktøren, som er utdannet barnevernspedagog, lyser av begeistring når hun snakker om Haugtussa, folkedans og ikke minst sosialt samhold.
– Ja, jeg blir ordentlig ivrig når jeg begynner å snakke om hobbyen min. Den opptar all tiden jeg har utenom jobben og sønnen min selvfølgelig, men han er med meg hele tiden og trives godt i Haugtussamiljøet. Han er jo også født inn i det, ler instruktøren.
Det er lett å forbinde Haugtussa leikarring med bunader, felespill og gammeldans. Og riktignok er dette en stor del av aktiviteten, men etter hvert som de entusiastiske medlemmene i Leiknemda, Marianne Kasbohm, Kjell Øritsland og Svein Helge Tanum tar del i samtalen, får man forståelsen av at det omfatter så veldig mye mer.
– For oss er det sosiale det viktigste å få fram. Vi har vært på mange utenlandsturer sammen. Vi arrangerer temakvelder, hytteturer og skidager. Alt dette gjør vi samtidig som vi fører den viktige folkedanstradisjon videre, sier de fire nesten i munnen på hverandre.
Selv om den tradisjonelle gammeldansen står i sentrum for leikarringen, betyr ikke det at andre danseformer er utelukket.
– Det vekket stor oppsikt da vi dro opp bunaden og danset linedans under folkekulturfestivalen på Beitostølen et år. Det var utrolig morsomt, og det viser at vi er åpne for de fleste typer dans. Både swing og tango har vi også brukt noen samlingskvelder på, forteller barnevernspedagogen, som fort legger til at de også driver med sangdans, og at de har et eget tusselag som spiller for dem.
Med samlinger bare en gang i uken er det fascinerende å høre hvor mye Haugtussa leikarring har foretatt seg. Jubileumsmatineer hvert femte år, oppvisninger, kappleiker, reiser og mye, mye mer. Drakter og kullisser som blir brukt er selvlagde, og musikk og dans er innlært på de få øvelsene de har.
– Alle blir så godt humør av å være med på aktivitetene våre, og når man er i godt humør så orker man mer. Sånn er det i alle fall med meg, så jeg håper det er sånn for alle andre også, avslutter den sprudlende instruktøren, styremedlemmet, barnevernspedagogen og mammaen, Anne Mona Sjølyst.