Og når stattholder Gyldenløve hadde fått blåst fra seg ble det virkelig fest.

- Hvor er inngangen min? Jeg kan da ikke komme inn i kirken sammen med arbeiderne fra Torstrand?

Ulrik Fredrik Gyldenløve, for anledningen gestaltet av Sjømannsforeningens leder Erik Berge, gjorde bardus entre til festen i Larvik kirke. Han ble ledsaget inn av Tordenskiolds soldater, men lot ikke til å være nevneverdig berørt av denne eller andre anakronismer.

- Elektronisk alarm? Har dere funnet opp strømmen uten å spørre meg?

Greven var betuttet over denne forbigåelsen, etter at han krevde svar på hvilke metoder som ble brukt for å sikre hans gave til Larvik kirke, Cranachs vakre maleri, «La de små barn komme til meg».

- Det bildet er jo verdt flere hundre riksdaler, minst.

Ulrik Fredrik var snurt, men den fullsatte kirken frydet seg over den burleske greven.

Greven forsvant etter hvert bort til Herregården, men navnet hans preget resten av ettermiddagen i form av et opplagt Gyldenløves Swingensemble. De åpnet passende med «When You're Smiling» og Siw Anne Guttulsrød vokal ble tatt i mot med kraftig applaus.

- Det er alltid moro å synge for så mange mennesker. Og stemningen er bra, tatt i betraktning av at vi er i en kirke, sa Guttulsrød.

At festen foregikk i kjerka ble hevet over enhver tvil da sogneprest Knut Zachariassen tok ordet for dagens preken. Han hadde sett seg lei på en viss tv-reklame.

- Fordi jeg fortjener det, sies det i reklamen. Stopp opp og tenk, sier jeg. Er det virkelig fordi vi fortjener det at vi er født i det som er kåret til verdens beste land å bo i? Vi kan ikke ta alt som en selvfølge. Bruk noen av dagens 86400 sekunder til å tenke over hva vi bør takke Gud for, sa sognepresten i sin korte preken.

Som seg hør å bør når Sjømannsforeningen har fest var det ekte sjømenn i kjerka. To av mannskapet på «Full City», båten som gikk på grunn i Langesundsfjorden, var blant tilhørerne på lørdag.

- Dette setter vi stor pris på, sa kinesiske Lu Qi Long og Zong Ai Ming. De var for øvrig ikke de eneste utenlandske sjøfolkene som var til stede. Tre russere fra skuta «Shtandart», som for tiden ligger til kai i Larvik, var også med på festen. Igor Drachev var ikke snauere enn at han bidro. Med kassegitar og bamsestemme klemte han til med en skikkelig sjømannsvise, på russisk selvfølgelig.

- Vi får håpe det han sang passet seg i kjerka, sa Erik Berge, nå uten parykk, men med et smil.

Larvikstrubaduren Louis Jacoby, som er kjent for viser med smak av saltvann, fikk æren av å avrunde ettermiddagen. Det gjorde han med to kjærlighetsviser.

- Det er ikke ofte jeg opptrer i kjerka. Ikke alle visene mine passer like bra der, men denne festen syntes jeg har vært fantastisk flott.

Flott syntes også ordfører Øyvind Riise Jenssen det hadde vært.

- Dette var helt rått. Så mange folk. Arrangørene av dette skal ha all honnør, sa Riise Jenssen, før han hastet videre til neste kulturnattopplevelse.

- Dette har vært veldig gøy. Det er ikke bare i jula at kirken trekker folk, sa sogneprest Knut Zachariassen.

- Men jeg minner gjerne om at vi holder oppe hver eneste søndag.