Av og til oppdager man at verden kan være mindre enn Larvik og større enn Norge, og at Larvik kan være større enn både seg selv og landet. Men av og til må det også rystelser til før man krones med slik erkjennelse. Sånn sett var det tankevekkende å følge tyveriet av «La de små barn komme til meg» fra Larvik kirke i vinter, og se en hel by komme til seg selv. Plutselig oppdaget mange at det ikke var penge- og puppekjendiser med ny vin i fjæra som satte byen på kartet, men et gammelt maleri signert en lutheransk penselsvinger fra tysk høyrenessanse.

Folk som aldri hadde hørt om Cranach fra Kronoch, ble med ett opptatt av kirkekunst, og interessen økte etter hvert som fortidseksperter dukket opp fra det nasjonale arkivmørket med tunge ord på tungen, og nyheten runget verden rundt. Larvik var brått hot news i Japan og USA.

Nå skal det sies at det også fins og fantes folk som hele tiden har vært lysende klar over Cranachs storhet og maleriets verdi. Om enn den sjabre sikringen av kunstverket tyder på noe annet. Illustrerende i så henseende er en fantastisk avishistorie fra ØP vinteren 1926. Den fortalte at det berømte maleriet høyst sannsynlig var en forfalskning. Originalmaleriet skulle alt tidlig på 1900-tallet ha blitt stjålet av en kunstelsker fra hovedstaden.

Vedkommende hadde besøkt Larvik kirke, hadde umiddelbart oppdaget hvilken kunstskatt som hang og gjorde seg usikret lekker på veggen i koret og bestemte seg for å stjele den. I en fotobutikk i Larvik kjøpte han en fotografisk gjengivelse av maleriet, og tilbake i Oslo fikk han en kunstvenn som jobbet med reproduksjoner og restaurering til å male en nøyaktig kopi av Cranach-bildet. Utstyrt med kopien vendte han tilbake til Larvik og var så heldig å få innpass i et håndverkerlag som akkurat da var i ferd med å pusse opp kirken. I et ubemerket øyeblikk maktet han å skjære ut originalen fra rammene og rømme til USA med fangsten (allerede her burde for øvrig klokkene ha kimt i avislesernes private kirketårn).

Imidlertid skjønte tyven fort at det ikke var bare bare å vifte med en original Cranach på det amerikanske kunstmarkedet. I stedet for å bringe vekst og velstand ble bildet en voksende byrde, og til slutt ble skatten pushet på sliten pantelåner for en billig penge. Deretter vervet «kunstelskeren» seg til den amerikanske hæren og ble sendt til Frankrike under den første verdenskrig. I 1918 ble han dødelig såret og forfattet et brev til det norske utenriksdepartementet der han bekjente sin hellige brøde. Dog uten å vite hvor maleriet nå befant seg.

Den usignerte artikkelen ble trykt i ØP torsdag 14. januar 1926, ledsaget av en redaksjonell hale som opplyste at man grunnet tidlig deadline ikke hadde rukket å sjekke sannhetsgehalten i historien om en av byens største kunstskatter, av selveste Christian Krohg anslått til en verdi av én million 1926-kroner. Dagen etter medga imidlertid avisen at man visste historien var bløff. Man valgte likevel å trykke den, fordi man mente den ville bidra til økt oppmerksomhet om byens kunstskatter og besørge en skikkelig sikring av Cranach.

År 2009 var ennå ikke dét skjedd, men avisartikkelen i '26 utløste en heftig debatt, der noen sågar foreslo å selge maleriet og bruke pengene til en påkrevd restaurering av kirken. Men avisstuntet førte også til at det ble utarbeidet en tilstandsrapport som konkluderte med at bildet trengte en grundig ansiktsløftning.

Hvordan burde så en avisleser med kunnskap om Cranach-bildet prompte ha skjønt at den fantastiske avishistorien var en bløff? Jo, fordi det ble opplyst at tyven skulle ha skåret ut maleriet av rammen. Det lar seg vanskelig gjøre. Bildet er nemlig malt direkte på en treplate, ikke på et lerret. Noe alle kunst- og kulturbevisste larvikinger i dag selvsagt er smertelig og lykkelig klar over.

Og moralen i dette er, i både fiksjon og fakta, at man bør vite hva man har og sørge for å sikre det skikkelig. Etter vinterens kunstdrama burde kanskje byen også rette en liten takk til tyven. Makan til vellykket brandingstunt og effektiv folkeopplysning skal man lete lenge etter!

Original helg! For bare så det er klart: Det er en original Lucas Cranach Larvik igjen har sitt eie!