Og jodle over utsiktene til å bile til hovedstaden på halvannen time. Men mens firefelten kryper bredbetonget over Bommestad og øker lykkefølelsen hos alle som vil fort og fryktelig fram, har tiden parkert på sideveiene. I hvert fall hva gjelder trafikkløsninger i Larvik.

Bro over Lågen? Forget it. Ny utkjørsel på Elveveien fra Alfred? Forget it. Toplanskryss på Øya? Forget it. Ny asfalt i gamle gatelegemer? Neppe. Ny Torstrand-tunnel? Ha, ha. Bro over Farris, derimot, nye sommerkorker på Stavernsveien, mer moro i bunnen av Kongegata og oftere rally i Herregårdsbakken - Hurra! Og nytt Grandkvartal med nye rattøvelser for nye varebiler i rushtrafikken på Storgata - Mer hurra! Det skal bli spennende å se semitrailere og varebiler brodere seg sent og tidlig ut og inn den brede avenyen som Schultzesgate er.

Så mens isen i Arktisk smelter og pumper kalde vannmasser ut i Atlanteren, med mulige konsekvenser for den for oss livgivende varmepumpen Golfstrømmen, ratter larvikspolitikere og øvrige larvikinger rundt og håper at «de andre» skal være greie og snille, parkere doningen og redde kloden.

Men den gang ei. Henry Ford er riktignok død, men bilen lever, trafikken er kommet for å bli og de fleste er født late og ulykkelige og har dårlig tid. Det vet ikke minst alle lokalpolitikere. Som også vet at det er politisk harakiri å ruse i gang forslag som kan bidra til å dempe den amerikanske følelsen det er å gi fri gass med billig bensin på brede veier med og uten bom.

Derfor svinger de behendig utenom ethvert veihull og skylder på Staten. Noen skylder på Gud når de punkterer og kolliderer, andre på djevelen. Lokalpolitikerne skylder på Statens vegvesen. Dét irriterer tidligere vellagsleder på Torstrand, Anna Hansen. Som nok en gang er lei de folkevalgtes manglende vilje og evne til å ta tak i trafikktrøbbelet på Torstrand. Nåja, rett nok har Hallstein Bast vært ute etter ordføreren og etterlyst oppfølging av fjorårets vedtak om å iverksette trafikktiltak på Torstrand, og sånt er modig eller dumt i et valgår. Alt ettersom.

Men hva er det etterlysningen gjelder? Jo, litt lokalpolitisk press i form av en henvendelse til Statens vegvesen. Den henvendelsen er endelig gjort, ifølge ordføreren, og et svar er også kommet. «Noen ganger tar ting lenger tid enn normalt», påpeker Mr. Mayor og forsikrer at nå skal ting prioriteres.

Dette tror jeg på. At ting tar lenger tid enn normalt. Ja, så lang tid tar det ofte at dét snarere må anses som normalt. I hvert fall på Torstrand. For som Anna Hansen påpeker, tok det hele åtte år å flytte et gangfelt i Dronningensgate, og ennå har det ikke lykkes de ansvarlige å få den store, stygge veiulven til å montere et ekstralys på trafikklyset i Dronningensgate, slik at biler vestfra kan slippe opp Reipbanegata og dermed sørge for noe bedre flyt i trafikken.

Det får være som det vil. Anna skal uansett ha dyp og inderlig takk for at hun orker å stå opp på bydelens vegne og holde polsk riksdag igjen og igjen. Selv om veiproblemene i Larvik dessverre ikke bare er knyttet til Torstrand. Som tilfellet er med havstrømmene i Atlanteren, henger også trafikkstrømmen i Larvik sammen. Det man virkelig trenger, er derfor en gjennomtenkt helhetsplan med konkrete og realiserbare løsninger for den framtidige trafikkavviklingen i hele byen. Ikke lyserøde luftslott i tunneler og over broer, som gjør det lett å skylde på Statens vegvesen.

De løsningene kommer neppe i min levetid, tenker jeg, henter fram tohjulingen og ruller bort til en halvliter på Pakkhuset. Men muligens skjer det noe når junijubelen etter snorklippingen på Bommestad har lagt seg, bommene er på plass, og enda flere bilister finner ut at det også går veier over Verningen og gjennom Tjølling: «Jeg har ikke noe imot bakveier. Til sine tider kan de være nokså pikante.», mente Ibsen. Jeg vet ikke om beboerne i nevnte områder mener det samme, men jeg vet at Sigurd Hoel hadde helt rett når han sa: «Ingen av våre veier er helt riktige, og ingen av dem går helt rett». Nettopp!

Grønt lys for en skjev helg!