Hver dag, flere ganger om dagen, går han målbevisst rundt med blokk og blyant og fotoapparat, tar bilder, skriver bilnumre og legger lapper i frontrutene. Små hvite hilsener som koster flesk og forbannelse for syndere som glemmer tiden. Jeg kjenner ikke mannen og har ingen formening om ham, men det hender jeg følger med på hva han bedriver. For han er flink og gjør jobben sin så det skummer i jekslene på stressede kunder. Det flagrer nemlig friskt med lapper der ute.

Men nå er det ikke parkering eller tilfeldige overvåkere av parkeringstidens velsignelser og forbannelser disse linjer her skal handle om. Men om en langt mer graverende overvåking. For i det jeg beundrer den nitide registreringsvirksomheten på p-plassen der ute fra glassburet mitt, med en sterk og søt følelse av å overvåke overvåkeren, flasher det inn en pressemelding på e-posten her inne.

Der framgår det at noen som kaller seg Elektronisk Forpost Norge (EFN) nå gleder seg over at noen som kaller seg Eniro «tar til vettet og slutter med å krenke norske borgeres personvern ved å legge ut borgernes fødselsdato uten å ha spurt om tillatelse.» Og Eniro er selskapet som eier telefonkatalogen.no. Telefonsøketjenesten på nett i Norge er nemlig ikke eid av staten den norske, men av et privat selskap. Attpåtil et børsnotert svensk milliardkonsern, som blant annet lever av annonser på tjenester som telefonkatologen.no. Bare i Norge hadde selskapet driftsinntekter på 1,5 milliarder kroner i 2007 og et resultat på hele 765 millioner kroner.

Og det er dette selskapet som nå har lyttet til en proteststorm fra illsinte nordmenn, tatt til vettet og fjernet de fødselsdatoene som plutselig og helt uten forvarsel dukket opp på nevnte søketjeneste. Endelig!, tenker jeg, det fins heldigvis fremdeles litt saft og kraft og perspektiver hos mitt blåøyde fjellfolk. Samtidig er jeg smertelig klar over at jeg i dobbelt forstand sitter i et glasshus. Det er ikke alltid mediene selv er så nøye med personvern og sensitive opplysninger. Det er eksempelvis pinlig å bivåne at Norges største avis lager kjempeoppslag av at paparazzier lykkes å linse hjem pikante pikefoto fra den avskjermede hagen til den italienske statsministeren. Man kan sikkert mene mye om statsminister og mediemogul Berlusconi, og gjerne flire i fryd over at mannen får smake sin egen mediemedisin, men det bør fortsatt være noe som heter privatlivets ukrenkelige fred.

Nå ja, det får være som det vil. Eniro fikk altså såpass mye blågul verbalgalle i fleisen at man kjapt tok til vettet. Det gjorde neppe stuntet bedre at Eniros PR-mann Bård Hammervolds fødselsdato ikke lå ute på telefonkatalogen.no., og at Eniros toppsjef i Norge, Hans Petter Terning, ikke engang er registrert på telefonkatalogen.no.

Muligens er det ikke noe å hisse seg høylytt opp over at det dukker opp en fødselsdato på en nettkatolog, men i mine øyne og ører fins det noen grenser og prinsipper å diskutere her. I dette tilfellet er det også verdt å minne om at du ikke bare får en linje med telefonnummeret ditt, adressen din - men altså ikke lenger fødselsdatoen din - når du klikker deg inn på telefonkatalogen.no. Du får også et kartutsnitt som viser hvor du bor, et flyfoto som viser eiendommen din i fugleperspektiv og skråbilder av huset ditt. Alt lagt inn uten at du er blitt spurt, men selvsagt klare must når man skal RINGE en person.

Nå vedgår jeg glatt at jeg er av dem som er ekstra paranoid og mistenksom overfor de mange velmente «terrortiltakene» som er blitt innført etter 11.9 for å beskytte brave borgere med blank samvittighet. Men det får være som det vil. Dette er en ubehagelig trend. Jeg blir heller ikke beroliget av nyheten om at Forsvaret muligens har bedrevet overvåking av landets øverste folkevalgte representant, eller at EUs lagringsdirektiv ivrer for å kartlegge hvem vi ringer til og hvem som ringer til oss. Selv om intensjonen igjen er god: forebygge og avsløre ødeleggende angrep på demokratiet.

Derimot er det etter hvert noe dagligdags beroligende å betrakte mannen utenfor vinduet mitt, der han iler til og fra og lager et levebrød med blokk og blyant og fotoapparat. Arbeidsredskap som minner mistenkelig om dem jeg selv lever av. Akkurat dét er ikke beroligende.

God helg og innbill deg gjerne at du er alene, der du ligger og soler deg halvnaken i hagen din eller surfer på pc-en din.