Den vil så mye, og flømmer over av formidlingsiver, smil og glede og kreativitet.

Vi må nok konstatere at forestillingen fra Larvik storband, Larvik teaterforening og Studio Nille, ikke evner å verken more eller imponere slik vi har opplevd det fra de tre særdeles dyktige ensemblene på hver sin kant tidligere. Spesielt blir det en liten nedtur når det stråler ut av forestillingen at det ligger mengder av innsats og arbeid bak, at artister og ensembler hver for seg gjør en strålende jobb, og at viljen og evnen til å formidle scenisk glede er så stor som den er. Her er det tydelig at stoffet forestillingen bygger på ikke passer konseptet godt nok, og at innholdet har for mange svake sider.

Den første store forestillingen med lokale aktører i Bølgen, etter åpningsforestillingen, var lagt opp som en slags historisk reise i lokale øyeblikksbilder, omrammet av spektakulære dansenumre og storslagen musikk. Studio Nilles dansere entret scenen i kjent stil, dels alene, og dels sammen med teaterforeningens aktører, og viste igjen at de holder et utrolig høyt nivå. Scenisk sjarmerende, og usedvanlig dyktige i både kroppslig utfoldelse og kunstnerisk formidling.

Imponerende var det også igjen å høre Larvik Storband, som virkelig holder et nasjonalt høyt nivå. Fra sine første toner med fanfaren fra Strauss' «Also sprach Zarathustra» til svingende dansemusikk og kjente storbandtoner var det igjen kvalitet på høyt nivå vi fikk høre. Fra et ensemble der hver og en av musikerne er like dyktige som ensemblet selv.

Dyktige og fulle av formidlingsiver er også de driftige medlemmene av Larvik teaterforening. Uredde og samspilte, gode i karaktermakeri og utrettelige i ønsket om å intenst levere til sitt publikum. Så også i Bølgen i går kveld.

Likevel ble altså helheten i forestillingen svak denne gang. Det var langt mellom lattersalvene i salen, en del av sketsjene ble meningsløse og malplassert, og vi mistet raskt den røde tråden vi trodde vi hadde fått tak i fra starten. Når så også mye av tekstene aktørene serverte ikke nådde fram til tilhørerne i salen, ble til tider blandingen av show, revy og larvikshistorie i korte glimt vanskelig å «få tak i». Flere av sketsjene ble for tamme, dansenumrene fikk liksom ikke helt «slippe til», tematikken ble til tider borte. De store og intense høydepunktene uteble.

«Rett fra hjertet» i Bølgen er likevel absolutt verdt å se. Den viser lokale kulturarbeidere som hver på sin kant holder et strålende nivå, og som, for å si det igjen, har en fantastisk utstråling, et inderlig ønske om å formidle og underholde, og som elsker sitt publikum. Akkurat det evner de å vise i denne forestillingen også.