En forkjølet Anette Hoff sminkes til sitt livs comeback på teater som Martha i Bølgens garderobe, rett før en fullsatt premieren på «Hvem er redd for Virginia Woolf».

Maskør Marianne Log setter på henne en spesiallaget rødhåret parykk.

– Jeg har vært forkjølet i nesten to uker, så jeg må porsjonere veldig, sier stykkets ubestridte stjerne.

Hun forteller om folk som kommer bort til skuespillerne på gaten i Larvik og sier: Vi kommer i kveld!

Det er ved sminkebordet skuespillerne forvandles til sin rolle. Rødt hår, eyeliner og leppestift – og en forkjølet Anette Hoff blir partyklar, fandenivoldsk Martha.

Hennes ektemann og knivskarpe motstander i stykket, Ingar Helge Gimle, slentrer inn iført sin røykjakke til stykket.

– Du knasker isbiter som en cocker spaniel, kjære, sier han spøkefullt.

En replikk fra scenen.

Det er Marian Saastad Ottesens tur foran speilet.

– Jeg har ikke vært på turné før, men dette er jo minst like fint som i Nydalen, der Riksteatret holder til, sier hun, og legger til:

– Garderoben betyr mye for oss. Her er det lyst, varmt, med dusj og alt vi trenger. Og staben i Bølgen sørger for frukt og drikke til oss. Vi føler oss veldig ivaretatt.

– Marian er spesielt flink til å herpe seg selv i stykket, så hun ser full og trashy ut, forteller maskør Marianne Log idet hun setter på henne en lys, glatt parykk over krøllene.

– Jeg er så glad i denne parykken, livet mitt blir med ett litt vanskeligere, utbryter Saastad Ottesen som spiller den unge Honey.

Nils Jørgen Kaalstad sminker seg selv foran speilet. Han er Marians kjæreste og hennes mann i stykket.

– Jeg har jo spilt på Kruttårnteatret i to somrer. Det var der jeg møtte Marian, smiler han, og berømmer Bølgens storsal som stor og intim på samme tid.

Den siste timen før forestillingen vil skuespillerne være i ro. I foajeen møter vi Riksteatrets sjef Ellen Horn.

– Vi ville gjerne feire denne juvelen av et kulturhus med en juvel av en forestilling, sier hun begeistret, før hun iler av gårde for å finne sin tante Inger Meinich Andreassen fra Larvik, som hun skal se stykket sammen med.

Når «Hvem er redd for Virginia Woolf» braker løs, er salen i Bølgen full av forventningsfullt publikum. En stiv og kald Ingar Helge Gimle sorterer sine bøker mens fyrverkeriet Anette Hoff er klar for nachspiel, krig og parets ødeleggende lek. Hun setter standarden med replikken: Dette er et høl.

Skuespillerne holder publikum i ånde i spontan latter, gjenkjennelse og dyp beundring. For det spares ikke på noe fra Riksteatrets ensemble. Den unge bimboen Marian Saastad Ottesen må stadig ut på badet og spy mens hennes ambisiøse biologmann ligger med vertinnen.

Når den stående applausen har lagt seg, sniker vi oss bak scenen igjen.

– Et fantastisk publikum. Jeg kjente dem hele veien, sa en sliten Anette Hoff idet sminken gikk av.

Den kjente filmregissøren Petter Næss, som har hatt regi på «Hvem er redd for Virginia Woolf» spretter champagnen i sminkerommet.

– En deilig sal her i Bølgen. Det er som å være i et stort, flott teater, skåler han begeistret.