Torsdags kveld i Larvik, og unger, ungdom og voksne samles om felles idoler og landeplager i kulturhuset.

Det er torsdags kveld i Larvik, og unger, ungdom og voksne samles om felles idoler og landeplager i kulturhuset. Noen er mer spente enn andre.

– Mere! Mere! Mere!

Ropene bølger takfaste gjennom kulturhuset.

Et av Norges mest populære popband har akkurat sagt takk for seg. Men publikum er ikke forsynt.

I nesten mørklagt storsal, småspringer ungdommene i Nanset Tensing oppover trappene på begge sider av salen.

– En, to, tre, teller dirigenten.

– And if somebody’s going to make it, then this somebody ought to be you.

De rundt hundre medlemmene synger av full hals og med store smil. De korer for kjendisene fra Drammen.

Så begynner bandet med verselinjene, og kjempehiten blir avslutningen på kveldens konsert. Det var akkurat sangen «Ambitions» som manglet. Nå er er de 660 publikummerne fornøyd.

Men tilbake til tidlig kveld. Klokka er 19, og markedssjef Claus Heiberg står smilende ved billettskranken i Bølgen. Han venter på fire heldige vinnere.

Så kommer Petter Schjølberg Nilsen (8), Embla Kvam Egen (10), Ada Withbro Villum (12) og Martine Holt (11), alle fra Larvik. De har vunnet hver sin billett, tilgang til lydprøve og møte med bandet backstage.

– Jeg er litt ihuga fan, smiler Petter. Øynene farer søkende over foajeen, trolig på jakt etter glimt av popstjernene.

Embla håper hun får autografene.

– Dette er kjempemorsomt og spennende. De er veldig gode til å spille. Jeg har cd’en hjemme, forteller hun.

– Vi pleier aldri å vinne noen ting, så dette var veldig morsomt. Hun har gledet seg, fastslår mamma Karin Kvam.

For første gang inviterte kulturhuset til konkurranse på nettet, hvor premien er nettopp å få billett og møte med artist.

– Det kan godt hende det blir mer av det framover, men vi må se an settingen, forteller Heiberg.

Omtrent 50 meldte seg på, og fire ble trukket ut.

– Jeg er skikkelig overrasket over at det ble meg, smiler Ada.

– Jeg gleder meg, fastslår Martine.

Så åpnes de store dørene for oss. Og der er de. I et digert, foreløpig tomt rom, står Donkeyboy på scenen. Terper på lyd og lys, beskjeder går fram og tilbake mellom scene og miksebord.

Petter og Martine springer i de grønne lyssirklene som farer over gulvet. Ada og Embla ser og ser.

På bakrommet venter autografer og fotografering.

– Denne skal jeg henge på veggen, sier Petter om T-skjorta, som akkurat har fått fem navnetrekk på ryggen.

Så må vi gå. Gutta skal skifte. Ti minutter senere dukker de opp på scenen igjen. Sangen «Sometimes» dunker i øreganger, brystkasse og i Bølgens vegger.

Vokalist Cato Sundberg og de andre bades i rødt, lilla, grønt, gult og hvitt lys.

– Det er første gang han er på konsert, sier mamma Linda S. Nilsen, og nikker mot sønnen.

– Ååå, dette er bra, fastslår Petter og bare må lee på beina.