Nanset Blåseensemble har neppe noen sjanse til å få fulle hus når de setter krevende samtidsmusikk på programmet. Selv føler imidlertid ensemblet de gjør en svært viktig jobb.

– Jeg er helt sikker på at det å også profilere, og å la den smalere delen av musikken få slippe til er utrolig viktig. Ikke minst i en tid hvor det skjer så mye på kulturfronten i Larvik som nå, sier dirigent for ensemblet, Odd Terje Lysebo.

– Vi har alltid blitt kritisert for å ha musikk på repertoaret som er lite tilgjengelig for mange, men vi ser også at etter noen år tar mange korps og orkestre etter oss. Det er nok sånn at samtidsmusikken aldri helt når de store massene når den er nyskrevet, men først slår an etter mange år. Vi synes i alle fall det er viktig å framføre denne musikken, og da gjør vi det, sier Lysebo.

Lørdag var det igjen flere mennesker på scenen enn i salen i Bølgen. Rundt 30 tilhørere fikk høre store og monumentale verk fra 50 musikere. Vanskelig å spille, og vanskelig å lytte til. To og en halv time med noe av det mest krevende som er skrevet eller arrangert for korps, og noe av det mest krevende man som publikum kan lytte til.

– Vi synes uansett at denne musikken er både spennende og morsom å spille, og ikke minst utfordrende, sa Inger Marie Korsmo og Julie Wilhelmsen til ØP. – Dette er musikk å «strekke» etter, og det burde flere gjøre. Når man først «oppdager» samtidsmusikken forstår man hvor flott også den er. Det er viktig at noen tar ansvar for å spille den, og vi håper bare vi kan oppleve å få fullsatte saler, sa de to fløytistene i Nanset Blåseensembe lørdag.

På programmet til konserten, som hadde fått tittelen «Levende farger», sto fire svært sentrale verker, alle komponert i forrige århundre. Flere av verkene nå høyt akseptert innen kunstmusikken, og langt unna musikk som kan betegnes som eksperimentell eller «håpløs tilgjengelig».

Egil Hovlands «Fanfare and Choral», fra 1966, ble skrevet til St. Olaf College Band i USA, og regnes i dag som det fremste norske samtidsverket for korps. Stykket er monumentalt i uttrykk, og var det eneste naturlige valget da Lysebo ville ha et norsk stykke på programmet til den forestående utenlandsturneen til Nanset Blåseensemble. Korpset reiser i sommer til deltakelse i stor musikkfestival i Ungarn. På programmet sto også Michael Colgrass «Urban Requiem», som på konserten ble dedikert komponisten og æresborgeren Arne Nordheim, som døde lørdag, Igor Stravinskys balettmusikk «Petrouchka», og Karel Husas «Le Couleurs Fauves» (Levende farger). Husa har for øvrig flere ganger besøkt Nanset Blåseensemble. – Dette er storslagen og flott musikk som fortjener å bli spilt. Vi klarer å gjøre det med et ensemble som er tilpasset komponistenes anvisninger, og det føles veldig riktig, sier Odd Terje Lysebo. – Dette er musikk vi vil fortsette å spille, selv om også vi skal ha med oss «publikumsfrierier».