- Vi kommer alltid tilbake, sier Bøhn.

Han kikker på ØPs bilder av de 12 spillerne som av forskjellige grunner har forsvunnet fra byen. Enten for å tjenestegjøre i andre klubber, eller rett og slett fordi nok var nok og at tida var inne for å satse på familie.

- Det er ikke akkurat noe B-lag, sier han litt forundret over alle de gode spillerne som har satt sitt preg på klubben.

- Disse jentene kunne fortsatt kjempet både om seriegull og Mesterligamedaljer, sier Bøhn og lar blikket streife over Kristine Havnås, Katja Nyberg, Vigdis Hårsaker, Elisabeth Hilmo, Birgitte Sættem, Heidi Flaatnes, Ida Bjørndalen, Ingrid Ødegård, Inger Sofie Heieraas og Mari Døvle. Alle borte i løpet av de tre siste årene.

Går vi enda ett år tilbake i tid kunne vi tatt med Lina Rosenberg, Lene Lillevik, Monica Meland, Karen Brødsgaard og Mimi Kopperud.

Moralen er, mener Bøhn;

- Jeg vil gjerne beholde alle spillerne mine, men klubben rakner ikke. Det er ingen grunn til å begrave verken sportslig målsetting eller klubben generelt om noen drar. Larvik HK står støtt som fjell og vil alltid reise seg igjen, sier Bøhn og modererer seg litt;

- Vi må muligens ta en liten stopp og senke ambisjonene en smule en liten periode. Men det kommer alltid nye. Det viser også historien, sier Bøhn.

- Men skal vi bli verdens beste må vi erstatte verdensstjerner med nye verdensstjerner, legger han til.

- Alle de som spiller på Larvik HK i dag vil prege verdenshåndballen i mange år. Derfor er det viktig at de nye som eventuelt kommer, må være av samme kvalitet, sier han.

Som et paradoks kan da nevnes at de sist rekrutterte spillerne kommer fra henholdsvis Ramnes, Holmestrand, Porsgrunn, Kodal, Konnerud og Skien.

- Det er etterveksten vår. Sju ungjenter på vei inn fra distriktet rundt. Og uten forkleinelse for verken de nye jentene eller noen andre - men slik rekrutterer ikke verdens beste klubber, sier Bøhn.

At folk og medier landet over lager krisestemning over den mulige spillerflukten fra Larvik, er han ikke med på.

- Vi rakner ikke om to spillere drar. Det er jeg faktisk ikke redd for i det hele tatt. Jeg ser utfordringen om alle drar, men vi jobber ikke med noen andre så lenge vi har de vi har, sier han.

- Hvem vil du aller helst ha med deg videre?

- Alle er like viktige på sin måte, men en av dem er keivhendt. Og de er det ikke så mange av. Men det er sagt ut fra en treners synspunkt som skal komponere laget. Jeg er også nøye med å si at jeg er like glad for alle som blir, presiserer han.

De to som han vet blir, er de han karakteriserer som klubbens aller mest verdifulle; Lene Rantala og Tonje Larsen.

- Da har vi verdens beste håndballskole i Larvik enda noen år. Det som er viktig for meg likevel å få presisert er at hvis noen drar fra klubben, så må det ikke være fordi noen ikke har gjort en god nok jobb. Men vi må innse at Larvik HK i den stand klubben er i nå, ikke har mulighet til å betale spillere 150.000 kroner i måneden. Da må vi i så fall komme oss inn i Arena Larvik først, og forvente 3.500 tilskuere i hver kamp, sier Bøhn og tror som alltid det går bra til slutt.