2005: Initiativtakeren sto over jubileet

Larviksløpets far, Gunnar Ringheim, avslører i dagens ØP en hemmelighet han har båret på i 25 år.

Nils-Erik Kvamme
Nils-Erik Kvamme Profil E-post
Publisert 27.04.2005 kl 19:52 Oppdatert 24.04.2008 kl 11:19

Tips en venn på e-post:


...
...

– Det første året fikk samtlige løpere ett minutt dårligere tid enn de faktisk løp på!

Utallige søvnløse netter og en murrende dårlig samvittighet gjør at Gunnar Ringheim nå lar bomben springe.

Var du en av deltakerne i Larviksløpet 30. april 1981, kan du trekke av ett minutt på slutt-tida di!

Og Ringheim forklarer;

– Dette var før mobilens tid, og for å være på den sikre sida stilte vi klokkene likt og meningen var at Asbjørn Andresen i Stavern skulle slippe feltet presis klokka 15.00. Men han syntes løperne stod urolig og holdt like godt igjen feltet nærmere et helt minutt, mens funksjonærene på ferjeterminalen startet klokkene som avtalt, forteller Ringheim.

– Hele poenget med Larviksløpet var at hver deltaker skulle konkurrere med seg selv. At alle ble snytt med ett minutt første året, har jeg aldri våget å si før, erkjenner han og ler godt av episoden i ettertid.

Det var på en søndagsjoggetur med stafettgjengen fra Larvik Turn ideen om Larviksløpet dukket opp hos unge Ringheim.

- Vi løp fra Stavern til Larvik, og opp til Jordetskolen fikk jeg en tanke om at vi kunne løpe bakveier til Larvik. Mosjonsbølga var på sitt absolutt høyeste, og da jeg gikk til styret i Turn og la fram ideen om løpet, var det bare positive tilbakemeldinger. At ØP også ble med, gjorde alt mye lettere. Vi lagde treningsprogram både for utrente mosjonister og for de med litt treningsbakgrunn, forteller Ringheim.

En gang i uka var Larviksløpets første vinner, Lars Martin Kaupang, gjesteskribent i ØP.

– Larviksløpet skulle ha en lav terskel i forhold til treningskultur og alder. Og jeg tror litt av vår umiddelbare suksess var at vi fikk med skolene med en gang, sier Ringheim.

Fra vel 1.000 startende det første året, vokste Larviksløpet til 1.500 det neste, og til nesten 2.000 i 1984. Arvid Hansen vant i 1982 på tida 24,41. Nummer tre den gangen var løpsgeneralen selv, Gunnar Ringheim. Men det ble dramatikk på oppløpet da han nærmet seg ferjekaia;

– Kroppen fungerte fint helt til vi runda Wallboarden. Jeg strevde litt med allergi, men i oppstyret før start hadde jeg glemt å ta medisinene, forteller Ringheim.

Konsekvensen ble skjebnesvanger;

– Jeg husker at jeg ikke fikk luft. Deretter sluttet hodet å fungere, og jeg gikk rett i bakken. Jeg fikk igjen bevisstheten da jeg slo hodet i asfalten, men kom meg på beina og vakla de siste hundre meterne til mål. Tror jeg ble passert av en løper, og ble nummer tre, sier han.

Året etter fikk han klar beskjed av Oscar Næss;

«Nå ordner vi det praktiske her i målområdet, Gunnar. Du drar rett til Stavern, tar pilla di og gjør deg klar til løpet!»

Og slik ble det, sier initiativtakeren. Fortsatt stolt over å ha vært med å starte Larviks vakreste eventyr, som på mange måter ble inngangen til sommeren.

– Oscar Næss, Magner Lie, Kåre Sandboe og Ervin Bringedal var viktige støttespillere. Og ikke minst Bjørn Vågran som var leder i friidrettsgruppa i Turn. De hadde vært sentrale da NM ble arrangert i Larvik. Magner hadde lang erfaring fra Vindfjelløpet, og kunne det med å organisere store løp, sier Ringheim.

De store nasjonale friidrettsnavnene har imidlertid glimret med sitt fravær. Selv om lokale løpere som Lars Martin Kaupang og Gunhild Halle med mange norske mesterskap bak seg, har kastet glans over løpet.

– Anne Gro Reppesgård, som var den første kvinne som løp under 30 minutter, imponerte nok mange og beviste hvor gode jentene egentlig var, sier Ringheim.

For 30-minutters grensa var tøff.

– Det har vært mange magiske grenser for mange. For noen handlet det om å løpe under 40 minutter, andre under timen. Det var litt av det geniale med Larviksløpet - målet om å slå sin egen tid, mener Ringheim.

Og apropos å slå egen tid – Ringheims sluttid fra 1982 da hodet meldte seg ut var, mens beina ville mer, var 26,34. 25,48 løp han på året før. Bedre ble han aldri.

– Og nå har du gitt opp?

– Sterk vilje er bra når du er i form, men livsfarlig når du ikke er det. Så jeg må nok stå konkluderer Gunnar Ringheim, som håper mange får en fin opplevelse mellom Stavern og Larvik lørdag ettermiddag.

Arild Haugens tid fra 1984 på 24,19 er rekord da innkomsten var på ferjeterminalen. Med mål i Storgata, har Arvid Hansen løpt på 23.33.

I år er målstreken flyttet til Sanden. Men løypelengden er den samme.

På forsiden nå


...

Denne familien får byggeskikkprisen

Da Atle Dreng og Monika Svendsen bygde hus, la de stor vekt på å beholde naturtomta og å få mye lys og natur inn.