Frelsesarmeen rapporterer om økende pågang til sin matvareutdeling, og alenemødre forteller på TV om hvordan det oppleves å stå i valget mellom brød eller ransel til førsteklassingen i slutten av måneden. Dette er et stykke Norge 2009 som må gjøre inntrykk i alle politiske leire. SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen mener det finnes mange skjulte ofre for finanskrisen og påpeker samtidig at fattigdomsdefinisjonen endrer seg i takt med gjennomsnittsinntekten i befolkningen. Begge deler er nok riktig. Men mye av den fattigdommen vi i disse dager får dokumentert, er - uavhengig av både krise og snitt - den samme som den hun i forrige valgkamp skulle fjerne med et pennestrøk.

Den gangen ble utryddelse av fattigdom fremstilt som et spørsmål om politisk vilje og moral; daværende statsminister Kjell Magne Bondevik fikk høre at han med åpne øyne lot fattigdommen øke.

Forståelig nok mistrives SV-lederen når temaet bringes på bane i årets valgkamp. En noe mer ydmyk holdning til hardkjøret for fire år siden ville ha vært tjenlig, for henne selv og for tiltroen til politikere. Men det viktigste er å få klarlagt hvordan og hvor innsatsen kan økes i neste periode.

Én overordnet strategi må være å spisse inn tiltakene, ettersom gruppen så sammensatt; også rusproblematikk og psykisk helse er blant elementene. Og eksempelvis vil trolig graderte barnehage- og SFO-satser, slik Ap åpner for, være mer effektivt enn gratis kjernetid for alle, som SV i det lengste holder fast ved. Sps «mer penger til kommunene» er heller ikke svar godt nok så lenge sosialhjelpsatsene fastlegges lokalt og dermed varierer sterkt.

På plussiden fører regjeringen opp bl.a. økte satser i uføretrygden, men totalbildet bedres lite når stadig flere unge havner på trygd - med fare for å havne uten arbeidslivet for godt. Det er langt igjen før alle NAV-kontor kan tilby individuell tilrettelegging og oppfølging, slik det ble lovet. Optimismen grep imidlertid om seg i onsdagens TV2-studio - og Kristin Halvorsen lot til å få tilbake troen på at det nytter - da hele partilederpanelet signaliserte vilje til et tverrpolitisk fattigdomsforlik. Det er ganske tankevekkende, etter fire år med rødgrønn flertallsregjering.