De nordiske landene utgjør et kulturelt fellesskap med tette historiske bånd.
Kampstart om:
Er du bilfrelst? Send inn dine bilder til nettavisa@op.no
Se bildene| Publisert 05.10.2009 kl 06:30 Oppdatert 05.10.2009 kl 06:56 |
Stieg Larsson når stadig nye høyder på det norske bokmarkedet. Liza Marklund, likeså. Og Henning Mankell. Tallrike svenske, og også danske, forfattere har et stort, trofast og entusiastisk, publikum her i landet, som nesten ikke kan vente på neste bok - i norsk oversettelse. Å lese bøker på de originalspråkene som ligger tett opp til vårt eget, er en syssel som synes å være forbeholdet de spesielt interesserte. Undersøkelser tyder på at evnen til generelt å forstå hverandres språk - å kunne snakke med sine nordiske naboer - snarere svekkes enn styrkes.
Denne utviklingen kunne stå som et lite apropos til en debatt i disse dager, om bruken av engelsk på norske høyskoler og universiteter. I økende grad erstattes norsk med engelsk, hos forelesere så vel som i masteroppgaver, og med tilsvarende risiko for at både oppgavene og engelsken taper kvaliteter underveis. Det kan lett danne seg et «høyskoleengelsk» som ikke helt duger ute i verden. Samme bivirkning kan det gi når engelsk stadig oftere velges som konferansespråk i nordiske eller skandinaviske sammenhenger. Og dette gjøres ikke bare for å «være internasjonale», men også for styre unna problemer med å forstå hverandre.
De nordiske landene utgjør et kulturelt fellesskap med tette historiske bånd. Dette er en styrke i det som gjerne, og med økende aktualitet, omtales som regionenes Europa. Norden kan utgjøre en slagkraftig enhet, tross ulik EU- og NATO-tilknytning. Å kunne kommunisere innen vår egen språkfamilie er en dimensjon i dette bildet - og et viktig supplement til det angloamerikanske som omgir oss og påvirker oss på alle kanter.
En felles nordisk TV-satellitt var 70-tallets store, men fremdeles islagte prosjekt. Fra flere hold tas det nå til orde for å løfte prosjektet frem igjen, i oppdatert versjon. En nordisk kanaldeling vil dessuten styrke grunnlaget for lisensbasert fjernsyn, slik Morgenbladet påpeker denne uken.
Mangen paraboleier ville gladelig bytte bort store deler av sin kanalpakke med de svenske og danske «statskanalene». Men hvem vet, kanskje Fredrik Skavlans suksess i Sveriges Television, med en ny runde i går kveld, kan bidra til mer fellestekning på dette området? La oss ikke gi opp.
NYHETER Diskutér saken her. Diskutér også: Sliter du med køene ved rundkjøringen på Øya? Les mer