Mange krav til Leseåret

Publisert 03.01.2010 kl 23:00 Oppdatert 04.01.2010 kl 06:30

Tips en venn på e-post:



Redaktøren mener

Hva bør vi forvente av det nasjonale Leseåret, som innleder det Leseløftet som skal vare til 2014? Denne uka skal åpningen markeres med arrangementer på biblioteker rundt om i landet, men det står fortsatt strid om organiseringen av året sentralt. Kulturminister Anniken Huitfeldt har avslått å opprette et eget sekretariat for å samordne aktivitetene, slik initiativtagerne – Norsk bibliotekforening og LO – har gått inn for.

I sin presentasjon før jul fastslo hun for øvrig at Leseåret skal knyttes opp mot bl.a.

folkebibliotek, skolebibliotek og den kulturelle skolesekken. Men mer konkrete planer og målsetninger har latt vente på seg. De såkalte PISA-undersøkelsene og andre målinger viser at foruroligende mange går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige leseferdigheter, og at gutter kommer gjennomgående dårligere ut enn jenter. Én av ti voksne nordmenn sliter så mye med lesing at de har problemer med å takle dagliglivet. Mulighetene svekkes i arbeidslivet og for deltakelse i samfunnet overhodet. I siste instans står vi her overfor et demokratiproblem.

Ved overgangen mellom Hamsun-året 2009 og Bjørnson-året 2010 kan det også understrekes at kulturelle opplevelser, og livskvalitet, har med leseferdighet å gjøre.

Det finnes mange forklaringer på, og sammensatte årsaker til, at en viss andel av befolkningen trenger et Leseløft. Strategiene og handlingsplanene må derfor favne både skolesvake og «bibliotekfremmede», og dessuten innvandrere som i tillegg sliter med svake norskkunnskaper.

Bibliotekene har bred kompetanse og gode tradisjoner som et møtepunkt i lokalmiljøene, og det er naturlig at de har fått en nøkkelrolle. Men her må mange instanser spille på samme lag, skolen ikke minst.

Under forberedelsene til Leseåret 2010 er det trukket paralleller til daværende kulturminister Trond Giskes Mangfoldsåret 2008. Intet vondt sagt Mangfoldsåret, for hensiktene var de best tenkelige. Men en spørreundersøkelse om hva folk flest husker fra dette året, ville neppe gi et særlig oppløftende resultat. Hva kan et budsjett på seks millioner kroner og gode ønsker, men noe diffuse planer, utrette for å fremme leseferdigheten? Det blir det Giskes etterfølger, Anniken Huitfeldt, som må avlegge regnskap for.

I Larviks naboby, Sandefjord, fattet man rett før jul et vedtak om at biblioteket på Hjertnes skal ha søndagsåpent i 2010. Det er utvilsomt et svært viktig tiltak for å gjøre biblioteket mer tilgjengleig for folk flest. Å holde åpent når folk flest har fri, vil forhåpentlig være med på å øke interessen for både biblioteket og bøker generelt.

På forsiden nå


...

Sandra Toft utskrevet fra sykehuset

«Udskrevet og hjemme hos Mulles familie. Jeg har det godt igjen», skriver LHKs målvakt Sandra Toft på Twitter lørdag kveld.

...

Kenneth ble kveldens konge

Sopet med seg priser da Fram feiret seg selv. Se bildene fra festen lørdag kveld.