I kveld setter Anette Sagen utfor i den flunkende nye Holmenkollbakken, som aller første hopper – foran hele herrelandslaget. Det ligger ingen liten signaleffekt i Oslo kommunes beslutning om deltakelse og rekkefølge, og det vitner om et bredt engasjement når Facebook-gruppen til støtte for kravet samlet 42.000 mennesker. Måtte signalet gjøre inntrykk på de herrer som avgjør likestillingens videre skjebne i internasjonal hoppsport! Hopprenn for kvinner bør bli en OL-gren i 2014. Og hun som nå innvier Nye Kollen, bør ikke for all fremtid henvises til mindre bakker, slik som ved VM i Oslo neste år.

At prosjektet ble fullført i tide er i seg selv en begivenhet – og resultatet er avgjort en feiring verdt. Her har skinasjonen Norge fornyet ett av sine fremste landemerker, på en måte som vil vekke oppsikt i omverdenen. Nye Holmenkollen sammenlignes med Operaen hva gjelder norske såkalte signalbygg i vår tid. Få vil i dag bestride at anlegget var verdt sluttsummen på 1,8 milliarder kroner. Det reelle valget sto i sin tid mellom en idrettsarena og en museumsgjenstand. Skulle Kollen fylle internasjonale krav, og Oslo og Norge være VM-arrangør neste år, måtte det en radikal opprustning til.

En av de fremste motstanderne, lyrikeren Jan Erik Vold, holdt seg her til det prinsipp at ting bør være slik vi er vant til; et godt prinsipp til sitt bruk – men skulle det ha vært retningsgivende siden det første hoppet i 1892, ville det ha gjort Holmenkollen til en ukjent plett i verden. I stedet ble Kollen et symbol, i et land hvor skiidrett danner noe av kjernen i den nasjonale identiteten. Et funksjonelt og topp moderne anlegg, med en flott arkitektur – på skihistorisk grunn – var uten tvil et riktig valg.

Holmenkollen har sikret sin tetplassering blant Norges turistattraksjoner, vinter som sommer.

Oslos ordfører, Fabian Stang, har dekning for sine ord om en utvikling fra politiske vanskeligheter til unison entusiasme. At budsjettsprekken nå hører fortiden til, lyder jo også riktig. Men en overskridelse på 200 prosent kalles på norsk for en byggeskandale. Og en byggeskandale må brukes for alt den er verdt – til å redusere faren for nye. Både landemerket og lærdommen må Oslo dele med resten av landet.