Norge kunne klart seg med 2.000 færre politifolk, og spart 6.000 stillinger ved universiteter og høyskoler, hvis alle enheter hadde vært like effektive som de mest veldrevne. Tilsvarende kunne utgiftene reduseres med milliardbeløp på sykehussektoren og innen barnevernet. Det viser en fersk rapport fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret, og som ble bestilt av fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap). Nå finnes det flere måter å behandle slike rapporter, deriblant to fallgruver. Lar man seg blende av tallene, risikerer man å tape av syne lokale forhold og geografiske og strukturelle variasjoner. Det er også fort gjort å forveksle effektivitet med kvalitet.

Men den andre fallgruva består i å sitte stille og håpe at hele rapporten er noe som snart går over. Økonomiprofessor Finn R. Førsund, som har ledet arbeidet, har noen fortellinger om generelt liten samarbeidsvilje både i eget universitetsmiljø og i andre etater. Noen ønsker nok å skjule at man har slakk i systemet, sier han i et intervju med Aftenposten. Å styre unna begge disse fallgruvene blir i siste instans politikernes ansvar.

Korrigert for de nær sagt naturgitte variasjonene, må fornyingsministeren gå offensivt til verks for å finne ut mer om hvorfor vårt eget fylke, Vestfold, og Follo politidistrikter har en mer effektivt drift enn Østfold og Agder. Og hvorfor Sørlandet sykehus får mest ut av ressursene når det gjelder antall behandlede pasienter. I det videre arbeidet kan det være impulser å hente også i en arbeidslivsundersøkelse fra InFact nylig, som viser at ansatte i stat og kommuner er gjennomgående langt mer misfornøyd med sin arbeidsgiver enn ansatte i privat sektor.

Begge undersøkelsene forteller om et betydelig forbedrings-potensial i det offentlige. Og at forbedringer av tjenestetilbudet – som er det perspektivet som hele tiden må løftes fram – ikke alltid er et spørsmål om mer penger og flere folk. Snarere å innhente og spre kunnskaper om hvordan de beste oppnår sine resultater. Nyttig, ikke minst for en regjering som er i full gang med å kutte i neste års statsbudsjett.

Fornyingsministerens forgjengere har ikke markert seg med de store visjoner og dristige handlingsplaner. Nå kan bildet endres – grip sjansen!