Tobakksgiganten Philip Morris saksøker den norske stat med krav om at røykpakkene flyttes tilbake til butikkhyllene, dvs. ut av de lukkede skapene som ble innført ved årsskiftet. Saksøkeren hevder at det nye lovforbudet ikke har noen vitenskapelig dokumentert helseeffekt. Ved første øyekast er ikke logikken spesielt fremtredende.
For hvis salget av sigaretter og rullings går som før, tross lovforbudet, skulle jo hele rettsprosessen være unødvendig for Philip Morris’ del. Men det egentlige siktemålet er å få saken brakt over til ESA-domstolen, med påstand om at loven strider mot EØS-kravet om konkurranse og fri flyt av varer.
Søksmålet kommer på et tidspunkt da Helse- og sosialdepartementet forbereder nye grep, med bakgrunn i statistikken som viser at antallet unge røykere øker igjen etter en langvarig nedadgående trend. Før sommeren skal den nye strategien være klar, og ett element skal være et forbud mot 10-pakninger sigaretter, som visstnok har en lavere terskel enn en 20-pakning for de yngste kundene. Også heving av aldergrensen til 20 år vurderes. Ser man de to tiltakene i sammenheng, virker kanskje ikke logikken spesielt sterk her heller.
I alle fall reiser slike restriksjoner noen spørsmål om helsefremmende effekt i forhold til politisk markeringseffekt, enn si om avveiningen mellom nye forbud og holdningsdannende arbeid. – Vi vil gjøre alt vi kan for å begrense røykerrekrutteringen, men vi lever i et demokrati, påpeker statssekretær Roger Ingebrigtsen. Et utgangspunkt som godt kan gjentas med passende mellomrom. I første omgang får man håpe at jussen holder når storkapitalen går til felts mot tobakkskapene i kiosker og butikker, både i en norsk rettssal og hos ESA i Luxembourg.
Men det er også grunn til å håpe at alle restriksjoner er tilstrekkelig utredet, gjennomtenkt – og innføres under en rimelig grad av samarbeid med berørte næringer. Røykeloven er i dag bredt akseptert, etter en fase hvor de seriøse i utelivsbransjen først fulgte pålegget om kostbare investeringer i avskjermede røykesoner. Tobakksindustrien er en kynisk bransje, som burde satse på omstilling i stedet for rettssaker. Men søksmål gir regjeringen en påminnelse om å kvalitetssikre sine røykekuttiltak.