Det er nok en mulighet for at nordmenn flest fatter større interesse for det forestående prinsessebryllupet i Sverige enn for SV-forslaget om å avskaffe monarkiet i Norge. Men i morgen behandler i alle fall Stortinget partiets tradisjonelle grunnlovsforslag. Også denne gang går det ut på å endre de paragrafene som må til for å kunne innføre republikk når kong Harald avgår ved døden eller fratrer. Og også denne gang vil det bli avvist mot en håndfull stemmer.

Prosessen dekker formodentlig et behov – i hver stortingsperiode – for å minne om republikkposten i partiprogrammet og at noe er gjort for å sette den ut i livet. Men burde republikanere gjøre noe i tillegg til det rituelle?

Tiden synes ikke å arbeide for forslagsstillernes sak. Meningsmålinger viser at det norske kongehuset for lengst er kommet ut av turbulensen for noen år siden, som hadde med en ny generasjons inntreden å gjøre. Bildene fra slottsbalkongen 17.mai står som et stødig symbol på kongefamiliens nasjonale, samlende kraft. Det samme gjør den lange rekken av kongelige besøk ved ulike anledninger i by bygd, høytidsstunder som det er vanskelig å tenke seg at andre kunne skape på samme måte.

Kongehusene i alle de tre skandinaviske landene har befestet sin posisjon ved å oppdatere rollen og tilpasse seg en ny tid. Samtidig er det nærmest umulig å imøtegå argumentet om at arvelig monarki er en anakronisme. Men i den grad vi har noen debatt om monarkiets fremtid, føres den med ulikt utgangspunkt, idet den foregår mellom prinsipielle republikanere og pragmatiske monarkister. Mange er trolig monarkister, simpelthen fordi de ikke ser noen grunn til å skifte ut noe som virker.

Og hva skulle vi ha i stedet? En president, i så fall med eller uten politisk makt, men som uansett overtar slottsbalkongen 17.mai? Mest demokratisk blir det vel om hun/han velges av folket? I så fall etter partipolitiske kriterier?

Eller skal en indirekte valgt stortingspresident overta hele funksjonen som statsoverhode, men uten tid og anledning til å fylle all nåværende kongelig virksomhet i inn- og utland? For variasjonens skyld – og for å stimulere til en debatt som SV formodentlig anser nødvendig – kunne man jo skissere noen alternativer.