Kristelig Folkeparti har satt i gang en strategidebatt for å finne veien ut av partiets krise. Ett av forslagene som nå diskuteres er å fjerne paragrafen i partiets lover som krever at de tillitsvalgte må være bekjennende kristne. I stedet skal det komme en ny formålsparagraf der det går tydelig fram at KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen. Men denne oppmykingen vekker strid internt. Fylkeslagene i Rogaland, Hordaland pluss Møre og Romsdal har tidligere sagt nei.

Nå forsøker KrF-leder Dagfinn Høybråten å bygge bro mellom fløyene i partiet. Han mener det kan finnes en samlende løsning og lover at han skal ta en aktiv rolle i den videre prosessen med saken. Men Høybråten kom i skade for å helle bensin på bålet da TV2 intervjuet han nylig. Partilederen klarte å framstille det slik at en muslim nå kan bli tillitsvalgt i KrF. Det som skulle være en vinnersak, ble altså det motsatte.

Debatten om den såkalte bekjennelsesparagrafen i KrF har pågått i flere år. Det ble ny fart i debatten da KrF–nestleder Inger Lise Hansen i januar lanserte en rekke omstridte forslag. Hun advarte mot ensidig Israel–støtte, ønsket homofile velkommen som tillitsvalgte i partiet og sa ja til homofilt ekteskap gjennom borgerlig vigsel. Det var som å banne i kirken. Og mange av KrFs tillitsvalgte satte kirkekaffen i halsen da de hørte Hansen gå inn for Vinmonopol i alle landets kommuner.

KrF gjorde et rekorddårlig stortingsvalg i fjor høst. Da fikk KrF bare 5,5 prosent av stemmene, men partiledelsen «reddet» noe ansikt ved en usedvanlig god uttelling mandatmessig. Partiet fikk nemlig ti representanter på Stortinget.

Årsaken til KrFs svake oppslutning finnes både i mangel på gode saker og i dårlig kommunikasjon. Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik klarte å gjøre KrF til et middels stort parti. Det ble poengtert at man ikke behøver å være kristen for å stemme KrF. I tillegg var kontantstøtten populær i mange kretser. KrF fikk omdømme som et mer romslig parti da Valgerd Svarstad Haugland innrømmet at hun tok et glass vin en gang i blant. Bilder av Bondevik med en seierssigar bidro også i samme retning.

Men nå har KrF få saker som appellerer bredt. Partiets mulighet ligger i å profilere seg enda bedre som et parti for barn og familie. Det interessante blir imidlertid hvilke veivalg partiet tar i 2013. Vil partiet samarbeide med to store høyrepartier eller kommer KrF til å vende seg mot Ap og de rødgrønne? Den debatten vil tvinge seg fram om et par års tid. KrF vil bli skutt enda lenger ned dersom partiet unnlater å velge side før stortingsvalget i 2013.