Da Thor Heyerdahl videregående skole ble planlagt, bygd og åpnet for et drøyt år siden, var det med ambisjon om å bli en foregangsskole på mange områder. Også det miljømessige. Kollektivtrafikk, sykler og egne bein skulle brukes for å frakte de bortimot 2.000 elever og lærere til skolen østenfor Fram og vestenfor Lågen. Både lærere og elever skulle motiveres til å bruke mindre bil enn de er vant med.

Intensjonen var god, men realiteten ble som mange spådde, en helt annen. For det er et faktum at ikke bare skolens lærere har tilgang på bil, også stadig flere elever på 3. klassetrinn har det. Og felles for begge gruppene er at de foretrekker å bruke sine doninger.

Dermed fikk skolens ledelse umiddelbart parkeringsproblemene i fanget, og de ligger der ennå. Også i år har det vært knallhard kniving om de altfor få plassene.

Løsningen skulle være å benytte Frams område på den andre siden av stadionanlegget. I desember i fjor uttalte skolens prosjektleder Måns Davidsen at det ikke var behov for å anlegge flere parkeringsplasser, da tilbudet ved Fram skulle være nok. I en kort periode var det gratis å parkere der, men selv om dagsprisen ble satt ned fra 50 til 20 kroner var det for mye for brukerne, og parkeringsproblemet var uløst. En daglig avgift på denne størrelsen er langt mer enn hva brukerne vil akseptere. Avstanden mellom skolens ønske om gratis parkering og Frams krav om avgift ble for stor.

Nå gir fylket og skolen blaffen i Frams håp om å være med på å finansiere deler av klubbens drift gjennom avgiftsparkeringen, og bygger egne, midlertidige plasser på motsatt siden av skolen - på kommunal grunn på Hausane. Dermed sitter Fram igjen med svarteper og minimalt med penger inn på konto.

Parkeringsutfordringene ved storskolen har mange aspekter. I utgangspunktet bommet de som planla grovt når det gjaldt behov, og ikke minst brukernes holdning. Det man har opplevd er også en konsekvens av at skolen ble valgt bygd på et sentrumsfjernt område, langt fra de gode kollektivtilbudene og ikke minst det som oppleves som gangavstand til sentrum.

Virkelighetsoppfatningen blant de to partene om konflikten er helt forskjellig. Fram mener skolen har opptrådt arrogant og ikke har fått noen forklaring på skolens valg. Skolen på sin side mener Fram burde ha kommet med et tilbud og med en fornuftig pris tidligere i år.

Rektor Hallvard Larsen er forsiktig i å karakterisere Frams oppførsel, og nøyer seg med å si at det ikke er lett å forene Frams og skolens interesser. Det kan imidlertid ikke være noen annen forklaring på denne situasjonen enn at skolens folk er lut lei av å forholde seg til Fram og klubbens krav. Selvfølgelig burde de allerede opparbeidede plassene vært benyttet, og vi er redd konflikten dypest sett handler om to parter som har problemer med å forholde seg til hverandre.

Uansett skyld er det en tapende part - idrettsforeningen Fram. Skolen får sine plasser ved Hausane og er fornøyd med det. Fram er en klubb med store utfordringer på alle plan, og et inntektsbortfall på over 200.000 kroner årlig er et betydelig beløp for en klubb som fra før av har lite.