På vei inn i den fjerde skoleuke etter sommerferien, har Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) ennå ikke ordnet opp i rotet de laget etter å ha sagt nei til å la drosjene i Larvik fortsette å kjøre barn og ungdom med behov for spesialskyss til skolen. Ledelsen innrømmet like før skolestart at de hadde problemer, men sa også at de i tolvte time hadde fått kabalen til å gå opp. Siden har de gjort lite annet enn å gjenta samme budskap. Så langt har det ikke hatt noe med virkeligheten å gjøre.

Første skoledag sto rundt 50 barn og unge med skolesekk på ryggen og ventet på biler og småbusser som aldri kom. Flere av de som faktisk ble hentet, møtte sjåfører fra selskap de aldri har hørt om, og som kjørte så mye feil, og så store omveier, at foreldrene ble livredde. I Stavern lette foreldrene til Ane Borvik (16), som har Downs syndrom, etter henne i nesten en og en halv time fordi jenta ble sluppet av på feil sted til feil tid.

For Vestviken Kollektivtrafikk handler dette om priskrig. I Larvik er det rundt 30 drosjeløyver, alle er tilknyttet Vestfold Taxi. Og de er, ifølge, Vestviken, blitt altfor dyre. Resultatet er at det nå er en salig blanding av drosjesjåfører utenbys fra, og sjåfører med turvognløyve, som skal frakte de rundt 80 barna i Larvik og 50 barna i Lardal med lovhjemlet krav på spesialskyss til skolen. Og det fungerer ikke.

Mens de på kontoret til VKT ved jernbanestasjonen i Tønsberg legger kabalen for hver enkelt rute, bærer foreldrene til Amalie sin 14 år gamle datter inn og ut av bilen hver dag. Amalie går i niende klasse på Hedrum ungdomsskole og er fanget i sin egen kropp. Det eneste hun har kontroll på, er sitt eget hode. Foreldrene har gitt alt de har for å gi henne sjansen til et liv. Derfor går Amalie på skolen. Derfor snakker hun gjennom en maskin. Siden skolestart har hun ikke kunne bruke sin spesialtilpassede rullestol for å enkelt kjøre inn og ut av drosja, fram og tilbake til skolen, slik hun alltid har gjort. Nå må foreldrene bære henne. Inn og ut av bilen, før de løfter stolen etter, reiser hjem, bytter til ny bil og kanskje kommer seg på jobb lenge etter alle oss andre.

For Amalie og mange av de andre barna og ungdommene Østlands-Posten har vært i kontakt med de siste ukene, handler skoleskyss om mye mer enn en transportrute fra A til B. Det er det viktig at saksbehandlere og ansvarlige ledere ved Vestviken forstår. For foreldrene til Amalie, som er vant til å ta i et tak, ligger den største frustrasjonen i mangel på informasjon og god kommunikasjon. For dem hadde det vært en overkommelig oppgave å kjøre Amalie fram og tilbake til skolen i en måned, sikkert to, hvis de hadde fått vite at det var den tiden Vestviken trengte for å rydde opp.

I beste fall er håndteringen av saken fra Vestviken klønete. I verste fall vitner den om manglende forståelse for alvoret i et selskap eid av Vestfold, Buskerud og Telemark fylkeskommuner. Med en politisk ledelse på topp. For to uker siden sa Kåre Tørresdal (Ap), Erik Holmelin (H) og Anne Holmsen (H) – som alle er larviksfolk på fylkestinget – at de ikke kjente saken. Det burde de gjøre nå. For nå trenger barn, foreldre, lærere og rektorer en oppvask bare politikerne kan ta.