Mye av den politiske debatten ett år før kommune- og fylkestingsvalget handler om eldreomsorg. Og ved siden av skole og oppvekst er det ingenting som er så viktig som nettopp pleie- og omsorg. Likevel er det viktig at de eldre ikke bare sees på som en samfunnsmessig belastning. I Larvik er virksomhetene for pensjonistene i byen et utsøkt eksempel på at de eldre i veldig mange sammenhenger er en uvurderlig ressurs. Larvik pensjonistforening, Høyres seniorforening og kommunens Den kulturelle spaserstokken er bare noen av eksemplene på at vi også har å gjøre med svært mange og høyst oppegående eldre. Eldre som fortsatt har mye å bidra med, og har viktig erfaringer å dele med andre aldersgrupper.

At antall eldre er stadig voksende, er altså langt fra bare til bekymring. Aldri før har vi sett en så stor gruppe som er så friske, har så mye livskunnskap og som nå går ut av arbeidslivet tidligere enn før. Derfor handler utfordringene om mye mer enn sykehjemsplasser, hjemmetjenester og eldresentra, selv om de også handler om det. Like viktig blir jakten på et samfunn som legger til rette for å utnytte den ressursen de eldre representerer.

Tidligere leder for Statens Seniorråd, Astrid Nøklebye Heiberg, har ved en anledning uttalt at hun synes det er forunderlig hvor lite kunnskap man har om hva gamle mennesker egentlig gjør. Aktivitetene i blant annet Larvik pensjonistforening og Høyres seniorforening kan gi oss noe av svaret. Det kan også virksomhetene knyttet til historielag, bygdetun, menigheter, idrettslag og andre kulturinstitusjoner. Trolig er det slik at uten de eldre stanser mange vesentlige aktiviteter opp. Vårt samfunn klarer seg ganske enkelt ikke uten de eldre.

I gårsdagens Østlands-Posten skrev vi om pensjonistuniversitetet som i år fyller 20 år. Medlemmene der er eksempler på den vitaliteten som fortsatt råder grunnen når man har passert pensjonsalderen. Deres møter gir ny kunnskap og gjør medlemmene til en viktig del av den aktuelle samfunnsdebatten. Samtidig blir virksomheten til et sosialt møtested og viktig treffpunkt i hverdagen. Og viser, som leder Jan Villum uttrykte det: «Selv om vi er pensjonister, betyr det ikke at alle er modne for sykehjemmet. Vi vil følge med og delta».

Det er en nødvendig samfunnsoppgave å ivareta den fantastiske kunnskapen eldre besitter. Det er ingen tvil om at de fleste eldre har mye livsvisdom som de kan dele med dem som er langt yngre. I valgkampen handler det om hvorledes eldreomsorgen skal se ut i framtiden, hvordan man skal få omsorgstjenestene til å fungere. Å skape gode arenaer for de eldre, er en forebyggende virksomhet i seg selv. De eldre ønsker å bli brukt som den ressursen de er, og å oppleve at livet kan være viktig i flere omganger.

Seniorpolitikken må også handle om dette.