Omreguleringen ble pålagt kommunen gjennom en avtale med Miljøverndepartementet i 2002, og er snart i sitt tredje år på overtid. Etter at Riksantikvaren, politikerne og vi som eiere, ble enige om reguleringsplanen, hevdet Statens vegvesen og Fylkesmannen i Vestfold å komme med "innsigelser". Rådmannen fulgte opp med å overbevise Planutvalget om innsigelsenes bindende virkning for Larvik kommunestyre. "Innsigelsene" ble skrevet og sendt etter høringsfristens utløp, og presentert av Fylkesmannen i Vestfold som gyldige med rettskraft til å sette beslutningsmyndigheten til Larvik kommunestyre til side.

Innsigelse er et kraftig og viktig virkemiddel som må følge bestemte regler for å kunne brukes. Bl.a. har statlige myndigheter bare adgang til å fremme innsigelse mot lokale planer som strider mot viktige, vedtatte, overordnede målsettinger. Innsigelse medfører at kommunestyrets evne til å vedta reguleringsplan blir beskåret, ved at saken kan ende i Departementet for avgjørelse. For å hindre misbruk og uforutsigbarhet, har Stortinget vedtatt strenge vilkår for bruk av innsigelse.

I 2003 fikk Plan og bygningsloven en tilføyelse som satt en stopper for å sende innsigelser etter høringsfristen. «Innsigelser skal sendes innen fristens utløp», slår Plan og bygningsloven fast. Medfølgende rundskriv utdyper at innsigelser ekspedert etter høringsfristens utløp, mister all rettsvirkning, og kommunestyret kan fritt vedta planforslag uten å frykte inngrep fra innsigelsesmyndigheten etterpå. Loven om frist for innsigelse er ikke bare klinkende klar, men odelstingsproposisjonen som forklarer bakgrunnen for lovinnskjerpingen, tydeliggjør at hensikten er å skape større forutsigbarhet og komme uryddige innsigelser til livs. «Loven ble endret fra 1. juli 2003 slik at det er gjort klart at innsigelser må fremmes innenfor den fristen som er satt for å gi uttalelse til kommunens planforslag.» (Ot.prop.nr.31). Overholdelse av høringsfrist er det sentrale i lovendringen.

Fylkesmannen har nektet å svare på om det foreligger gyldig utsettelse av høringsfrist i denne saken, og vist til kommunen, som på sin side behandler spørsmålet som luft. Postlistene til de involverte myndighetene viser at gyldig utsettelse ikke finnes. Saken er alvorlig, ikke minst for Rådmannen som overfor politikerne hevder at det er fremmet innsigelser til planforslaget, slik at planen ikke kan vedtas av kommunestyret. «Statens vegvesen har innsigelse til planforslaget. Jfr Vestfolds lille grønne vil et vedtak med innsigelse føre til at kommunen må be om megling før vedtaket blir gyldig. Fortrinnsvis før forslaget behandles i kommunestyret», skriver Rådmannen til Planutvalget - som deretter vedtok å sende planen tilbake for ytterligere vurdering og bearbeiding i forhold til «innsigelsene». Til dagens møte i Planutvalget fastholder Rådmannen at det er fremmet innsigelse. Rådmannen arbeider aktivt for å beskjære kommunestyrets kompetanse, men har hittil ikke kunnet fremvise lovhjemmel for sin handlemåte. Derimot har vi påvist at lovhjemmelen ikke finnes.

Larvik kommune er satt til å ivareta Plan og bygningsloven, men begår lovbrudd ved å hevde og ta til følge innsigelser når vilkår for innsigelse ikke er tilstede. «Innsigelse skal være sendt innen fristen.» (Pbl.27.1). Statens vegvesen bryter Plan og bygningsloven ved å sende ut uhjemlede innsigelser vel vitende om at de ikke er verd papiret de er skrevet på. Fylkesmannen i Vestfold setter seg på tvers av loven ved å narre politikerne i Larvik til å tro at det finnes innsigelser til planforslaget når innsigelsene allerede i utgangspunktet ikke oppfyller lovens vilkår. Fylkesmannens oppgave er bl.a. å påse at innbyggerne i Vestfold har den rettsikkerheten loven garanterer, og at andre myndigheter følger lover og regler.

De tre myndighetene vet bedre, men bedrar likevel politikerne i Larvik ved å hevde at det er fremmet innsigelser når vilkåret i loven ikke er tilstede. Saken dreier seg om ansvarlige myndigheters forsøk på urettmessig umyndiggjøring av kommunestyret i Larvik, og urettmessig inngrep i den enkeltes rettsikkerhet. Saken dreier seg også om ansvarlige byråkraters forsøk på å fremstille en nullitet som hjemlet i lov, for å skremme politikere til en annen stemmegivning enn de ellers ville gjennomført. Derfor er denne saken alvorlig.

Vi er glade for at innsigelsesordningen finnes, men ordningen tåler ikke misbruk. Innsigelsesinstituttet har vedvarende vært under politisk press. Misbruk undergraver innsigelsesordningens troverdighet, og på sikt fører misbruk til bortfall av ordningen og alvorlige tap for viktige samfunnsinteresser Vi utfordrer politikerne i Larvik til å rydde opp i denne saken. Ikke minst utfordrer vi Planutvalget i Larvik, som regelrett er blitt rundlurt av sin egen administrasjon.