Nye læreplaner i alle fag er under utarbeiding, nye lærebøker kommer og IKT er i større grad et satsningsområde. Elevene skal lære å hente informasjon utenfor læreboka, de skal utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning.

Norske elever vet ikke nok om hvordan de skal tilegne seg kunnskap og legge til rette for egen læring. De skårer lavt i sentrale skolefag som matematikk, naturfag og lesing. Mange barn kan lese fort og mye, men forstår ikke godt nok det de leser. Pisa-rapporten fra 2004 viser at 20 prosent av våre 15-åringer ikke klarer å mestre dagliglivets skriftlige tekster. Når det gjelder bruken av digitale verktøy kreves det opplæring i informasjonssøking og kildekritikk

Hvordan står det til med bevisstheten om skolebibliotek i forhold til disse utfordringene?

Gode skolebibliotek er en forutsetning for å nå læringsmål, både generelle og fagspesifikke. De vil utvikle samlinger og tilrettelegge for bruk av gode digitale kilder tilpasset skolen og elevene, stimulere til lystbetont lesing og bruk av et mangfold av læremidler tilpasset elevenes nivå. Et velutstyrt skolebibliotek vil kunne fungere som en aktiv læringsarena og som en sosial og kulturell møteplass.

Hvordan ser skolebibliotekene ut i Larvik? Situasjonen er svært forskjellig fra skole til skole, men generelt er det mangel på de fleste ressurser: tid er lik tilgjengelighet og veiledning, kompetanse og penger til innkjøp.

Hvordan tenker man seg at skolebibliotekene skal kunne være med å bidra til at vi får til «Kunnskapsløftet»? Hvordan skal bibliotekansvarlige, lærere og skoleledelse samarbeide om dette felles målet? Hvordan skal man konkretisere og få en felles oppfatning av hva som skal ligge i pedagogisk bruk av bibliotek og informasjonskilder?

«Kunnskapsløftet» er en stor og viktig reform. Skolebibliotekene må rustes opp og tas med som viktige medspillere i det videre arbeidet.