Veisalting dreper mennesker, materiell og miljø. Da jeg tok lappen i 1972, lærte jeg at overgangsføret høst/vinter var det farligste: Mørke, våte, sleipe veier. Med veisalting får vi slike veier ikke bare ved overgangen høst/vinter, men hele vinteren gjennom. Resultat: Vinterens andel av trafikkdrepte har øket betydelig.

SINTEF-undersøkelsen og lignende undersøkelser har systemfeil. De sammenligner ikke med tilstanden uten noen som helst påvirkning fra veisalting. Veisaltingen påvirker ikke bare friksjonen der det saltes, men også friksjonen på usaltete veier (skitne dekk), tilstanden på bilen og tilstanden inne i hodet på sjåføren. SINTEF-undersøkelsen kan sammenlignes med en test av et nytt legemiddel. En gruppe får utdelt ekte piller, en annen narrepiller. Men gruppene bytter piller med hverandre. Dermed blir en sammenligning av de to gruppene meningsløs fordi ingen er upåvirket av de ekte pillene. På tilsvarende måte blir SINTEF-undersøkelsen meningsløs fordi det ikke finnes noen gruppe helt uten påvirkning fra veisalt å sammenligne med. Med mer enn 50 år med veisalting i Norge (Nettavisen) er det heller ikke mulig å finne noen slik gruppe.