Bjørn A. Jenssen gir i et innlegg i ØP 7. november humanetikere, humanismen og Human-Etisk Forbund ansvaret for nær sagt alt vondt og leit i verden. Vi er enige med ham i at det faktisk er mye som burde vært annerledes og bedre enn i dag. Humanister over hele verden forsøker etter beste evne å bidra til det. Det gjør også mennesker av alle religiøse avskygninger. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Av alt Jenssen ramser opp som resultat av modernismens (les: humanismens) resultater er bl.a. atomtrusselen. Da atombomba var skrudd sammen, tok mange av de vitenskapsmennene som hadde bidratt til teorien bak dette våpenet, til orde for at det aldri måtte brukes. Det er ikke de vitenskapelige framskritt som er umoralske, men menneskenes eventuelle misbruk av dem. Vi bør være ytterst varsomme med å sette grenser for hvor langt vi ønsker å nå i utvikling av vår erkjennelse, det vil si skaffe oss ny viten på alle områder. Men vi skal være svært moralske i vår eventuelle bruk av de resultater ny viten kan gi oss. Eller sagt med andre ord: ny viten kan både brukes og misbrukes.

Jenssen går systematisk til verks, det skal han ha. Først tok han for seg humanismens virkelighetsoppfatning, som jeg har gitt en kort kommentar til. Dernest tar han for seg menneskesynet. Han tar helt av i beskrivelser om det humanistiske menneskesynet, lysår unna enhver troverdighet. Det humanistiske menneskesynet bygger på at mennesket er en art blant alle arter i naturen. Den eneste arten som har utviklet bevissthet om egen eksistens, og som derfor også har et stort ansvar for sine omgivelser. Derfor bygger menneskesynet også på menneskerettighetene.

Til slutt tar Jenssen for seg etikken. Han har ikke fått med seg at det meste av menneskehetens etikk er felles arv. Den bygger på menneskenes erfaring av at andre individer føler smerte, slik jeg føler det når den blir påført meg. Jeg kan da velge å avstå fra å påføre andre den smerten jeg vet smerter meg. Vi kaller dette konsekvensetikk, til forskjell fra normativ etikk, gitt ved guddommelige dogmer (for eksempel ti bud), eller demokratisk lovgivning. Den enkeltes etiske valg, og moralen i samfunnet, er sammensatt av disse elementene og mye annet. Det meste basert på menneskelige erfaringer.

For å oppsummere det hele, vil jeg sitere moralfilosofen Harald Ofstad: Moral er å ta det alvorlige alvorlig. Og han utdypet det ved å tilføye at det alvorlige er at mennesker verden over lider. Vi må derfor gjøre det vi kan for å skaffe oss informasjon om denne lidelsen, ta den inn over oss og gjøre det vi er i stand til, for å dempe den, stoppe den og forhindre den.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Se også: www.human.no/vestfold.