Synes nesten at SNO og Marker burde nevnt dette for leserne, men følgende burde vært nevnt angående enslige ulver:

Det som avgjør om og når en ulv skal utvandre eller ikke er ikke bare forholdene i det opprinnelige reviret, men også miljøet omkring. Unge ulver gjør ofte kortere eller lengre utflukter der de orienterer seg om forholdene utenfor oppvekstreviret og vurderer sjansene sine til å lykkes på egen hånd. Som hos andre høytstående pattedyr finnes det individuelle forskjeller i atferd hos unge ulver som styrer deres tidspunkt og mønster ved utvandring.

For en utvandrende ulv må to ting oppfylles for at vandringen skal være vellykket:

Den må finne et eget område (revir) å leve i, og en partner (mulighet for reproduksjon).

Dette medfører at ulver kan vandre langt før de forblir stasjonære i et område og så etablerer et eget revir.

Hvis posisjoner fra en enslig, radiomerket ulv viser at den har oppholdt seg innenfor et begrenset område i minst tre sammenhengende måneder, inklusivt deler av vinterens registreringsperiode, klassifiseres ulven som stasjonær. Personlig mener jeg og svært mange med meg, at dette er en altfor lettvint klassifisering. Veldig ofte har en opplevd at ulver en trodde var stasjonære, har begynt å vandre igjen etter å ha oppholdt seg langt mer enn tre måneder i et område.

Når et revir etableres er det oftest ei utvandrende ulvetispe som velger å slå seg ned (bli stasjonær) i et område i påvente av en forbivandrende hannulv. Visse ulver kan forbli enslige i et område en lengre tid uten å danne par. Trolig leder ikke alle møtene mellom enslige ulver av ulike kjønn till en varig pardannelse. Når så et par er dannet markerer begge revir ved å urinere med løftet bein og med sk skrapemarkeringer med labbene i bakken. Dette er viktige lukt- og visuelle signaler til andre ulver at dette området allerede er opptatt.