Øysten Kristiansen, medlem av Våre Rovdyr, skriver prisverdig om gaupejakt under tittelen «En jakt å være stolt av?» i Østlands-Posten fredag 12. februar. Men han «glemte» noe vesentlig.

Gaupejakt er sporjakt. Det vil si at jegerne følger gaupesporene i snøen. Gaupa vandrer uvitende omkring uten å være oppmerksom på at tobeinte forfølger sporene gaupa etterlater i snøen. Hvis ikke det er feigt, vet jeg ikke hva feighet er. Vi har titusener av sau, men få gauper i norsk fauna. Var det opp til mange sauebønder og andre ville vi neppe hatt et rovdyr i naturen. For bøndene dreier det seg mer om penger, enn hensynet til sau. Etter at jakta på gaupa var avslutta nesten med det samme den var begynt, var ikke jegerne tilfreds med det og ba om utvidet kvote. Merkelig det, når jaktkvoten på gaupa var bestemt etter telling på grunnlag av vitenskapelige undersøkelser La gaupa i fred for i år. Vi har få og ingen å miste. Menneskets grådighet synes ikke å ha noen grenser?