Tirsdag 09.03.10 skriver Lars-Arne Høgtveit i sitt leserinnlegg om «Sagen og feminisme» at utestengingen av Bjørn Einar Romøren er en «giljotinering av mannen i sam»unn”. Videre beskriver han feminisme som en totalitær ideologi og en ånd fra avgrunnen. Dette reagerer jeg sterkt på.

Jeg er feminist. Feminisme, i hvert fall for meg (Høgtveit vil nok være uenig), er ikke noen totalitær ideologi, men et samfunnssyn som går ut på kampen mot de negative kjønnsrollene. De rollene som gutter og jenter deles inn i fra fødsel, som påvirker alle valg man tar og som kan resultere i normative sanksjoner hvis man går utenfor rollene. Feminisme er kampen for at alle skal ha de samme mulighetene i samfunnet, uavhengig av kjønn. Det er kampen for friheten til å velge selv hva man vil, uten normativ påvirkning og sanksjonering. Jeg vil gjerne vite hvordan dette er et totalitært ideologisk syn.

Angående giljotineringen av mannen i samfunnet finner jeg det interessant at Høgtveit reagerer på den måten. Romørens prøvehopp i Kollen viser voldsom mangel på respekt både for hoppledelsens vedtak og overfor Anette Sagen. Når det først er vedtatt at Anette Sagen skal hoppe først er det markant lite respektfullt å undergrave vedtaket, og at på til hindre en viktig hendelse; nemlig at en kvinne skulle innvie den norske hoppsportens viktigste arena. At en kvinne slipper til i et mannsdominert miljø handler ikke om at kvinner fjerner mannens rett til å være en del av samfunnet, men at de får den retten de og har. Samfunnet er ikke forbeholdt menn, og burde være likestilt og rettferdig. At en kvinne hopper i Kollen er helt på sin plass, og det er ingen giljotinering av mannen i samfunnet at Romøren straffes for at han er delaktig i å undergrave et demokratisk valg. Det ville være et brudd på den samme tilliten og respekten hvis det var Romøren som skulle ha hoppet først og Sagen, eller Tom Hilde eller hvilken som helst annen hopper kapret muligheten for det første hoppet på den måten. Og det er ikke et likestilt og rettferdig samfunn verdig.