I tillegg mener man å ha lokalisert Kaupang-graven til Halfdan Kvitbein, den første av ynglingkongene i Vestfold.

Dette er bare noen av konklusjonene til professor Dagfinn Skre etter at den første publikasjonen i kjølvannet av Kaupangutgravingene presenteres i Gamle Festsal i Oslo i dag. Med kunnskapsminister Øystein Djupedal og en rekke øvrige prominenser til stedet. Deriblant fylkesordføreren fra Vestfold og ordføreren fra Larvik som selvsagte gjester.

Men så er det også en rekke oppsiktvekkende konklusjoner som rommes i den bibeltykke utgivelsen «Kaupang in Skiringssal». Det mest fascinerende er kanskje det faktum at de mange gjenstandene som er gravd fram av svartjorden ved Viksfjord, passer inn i en sammenhengende historie som strekker seg helt tilbake til 300 tallet, vel 500 år før Kaupang som by ble grunnlagt.

At Kaupang er Norges første by, har man hatt indikasjoner på siden Charlotte Blindheims dager. Det er sånn sett ikke så veldig sensasjonelt at de Skre-ledete utgravningene i perioden 1998 - 2003 dokumenterer en rekke øvrige funn som bekrefter at Kaupang var en vikingby med 90 - 100 tomter og fra 400 til 800 fastboende.

Derimot er det både nytt og spennende at stedet der Skiringssal ble anlagt, var et eldgammelt kultsted som fra 700-tallet utviklet seg til å bli det sentrale tingstedet i hele Viken, av like stor betydning som Gulatinget, Frostatinget og Borgartinget.

- Det er tre viktige, nye poenger i den publikasjonen som nå legges fram, forteller Skre. Den første er at det framgår med enda større sikkerhet at Kaupang de facto er Norges første by. Det viser de arkeologiske funnene klart, og i boken dokumenteres dette grundig på alle mulige måter.

- Det andre er at vi nå kan presentere et helt nytt perspektiv på hele området. At det faktisk var en klar sammenheng mellom kongssetet på Huseby, der selve Skiringsalen lå, tingstedet ved Tjodalyng, ved dagens Tjølling kirke, og selve kjøpstaden Kaupang ved Viksfjord.

- Det tredje poenget er at vi har fått langt fastere forestilling om danekongen Godfred, mannen som grunnla Kaupang rundt år 800. Dvs. vi vet ikke eksakt om det var han eller sønnen Sigfrid, forteller han.

- Men det fantes altså både folk og fe og kultiske aktiviteter her lenge før det?

- Ja, blant annet lå det en hellig sjø rett nord for tingstedet ved «Folkets lyng» - dvs. Tjodalyng. I dag er denne innsjøen skrumpet inn siden vikingtiden, da vannstanden i området var tre og en halv meter høyere.

- Du snakker om Vittersøtjønna, hvordan vet man at det var en hellig sjø?

- Navnet tilsier det. Ved hjelp av en svensk navneekspert, Stefan Brink, kan vi med stor grad av sikkerhet fastslå at navnet tidligere har vært Vettrir, dvs. vettenes eller åndenes hjem.

- Dessuten ligger det et kjegleformet fjell rett i nærheten som bærer navnet Helgeberg, og fra islandske kilder på 1300-tallet vet vi at det indikerer at vi har med et hellig fjell å gjøre, påpeker han og ivrer videre på et lengre entusiastisk foredrag omkring følgende poeng:

På 700-tallet etablerer den første ynglingkongen Halfdan Kvitbein et kongssete på Huseby, Skiringsssalen - den skinnende salen, eller den skinnende Yngves sal (Yngve = Yngve Frøy). Der virker han og sønnen Øystein Fjert utover 700-tallet.

Samtidig hadde danskekongen klare interesser i dette området, og i 800-tallet grunnlegger danenes konge Godfred Kaupang. Dette var i utkanten av danenes rike, og indre splid blant etterfølgerne - eller konflikter i Vestfold - gjør at danskene mister grepet om Viksfjord, og det åpner for at Olav Geirstadalv, den femte generasjonen ynglinger i Søndre Vestfold, kan flytte tilbake til Kaupang på slutten av 800-tallet.

Kaupang fungerer som by til midten av 900-tallet, da den forlates. Etter innføringen av kristendommen, flyttes det som en gang var senteret i hele Viken (området rundt Oslofjorden) til Tønsberg.

- Hvordan fant du Halfdan Kvitbeins grav?

- Via navnet Skjæreid, som Ynglingtal beretter om, og som mange har lett forgjeves etter. Men Skjæreid er en knaus ved eidet, innerst i Viksfjord. Vi kjenner det i navn som bergskjær.

- Der ble det lokalisert og undersøkt en rekke graver allerede i 1867, deriblant fire store graver på 23 til 25 diameter. I en av disse- rett ved den veien som har forbundet Kaupang med Skiringssal og Tjodalyng - er Halfdan gravlagt, mener han.

Presentasjonene av all den nye kunnskapen om Kaupang og Skiringssal skal presenteres i til sammen seks bind.