Tjølling familiesenter starter i disse dager samtalegruppe for ungdom som har mistet noen nære i selvmord. Målet er å ta vare på de unge i sorgen.

- Vi ønsker å skape en arena der ungdom kan møte andre i samme situasjon, sier Torun Kristensen som er nestleder i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).

Sammen med helsesøster Kari Aasan skal Kristensen holde ungdomsgruppe på Tjølling familiesenter.

- Det å miste noen i selvmord er en vanskelig sorg. Mange sliter med skyldfølelse og sinne. Derfor vil vi få til et fellesskap der de kan bearbeide sorgen sammen, sier Aasan.

For snart tre år siden mistet Torun Kristensen moren i selvmord. Et halvt år senere begynte hun i sorggruppe. Det er grunnen til at hun nå vil starte det samme for andre.

- En gruppe kan være med å gjøre ting lettere. Det er vanskelig å akseptere at noen velger å ta selvmord. Selv ble jeg sint, og tenkte mye på hva jeg kunne gjort annerledes, sier Kristensen.

Over 600 personer tar selvmord i Norge hvert år. Mørketallene er store.

- Noen blir kamuflert i en annen statistikk, og mørketallene er høye. De voksne etterlatte blir ofte sett, men barna blir glemt. I stedet blir de unge omsorgspersoner for de andre i familien, og tar på seg et stort ansvar. Vi håper at voksne ser at de unge kan ha dette behovet, sier Aasan.

Gruppa tar inn ungdommer i alderen 13 til 19 år. Det blir samling en kveld i måneden i et år. På den måten går ungdommene gjennom alle de store merkedagene sammen. I samtalegruppa skal ungdommene prate sammen i tillegg til å gjøre aktiviteter ute og inne.

- De får selv være med å bestemme hva vi skal gjøre i gruppa. Det blir kanskje lettere å prate sammen når vi gjøre noe aktivt, sier Aasan.

Ifølge Kristensen er det fortsatt tabubelagt å snakke om selvmord. Hun ønsker at ungdommene ikke skal skamme seg over at en nær person tok det valget.

- De fleste vil tro at mamma døde av kreft. Det er lettere å takle. Jeg har opplevd at noen går over gata for å slippe å møte meg. Gruppesamtaler kan være med å gjøre ting lettere, slik at ungdommene forstår at det er verdt å leve videre etterpå, sier hun.