– Jeg oppfatter det slik at Larvik er litt i strid med seg selv: Vil man være en bo-by eller industri- og havneby? Larvik må bestemme seg. Dere må velge hest: Skal dere satse på å være industriby i tjue år til, eller skal dere allerede nå begynne å kjempe for å bli den gode bostedskommunen? Jeg ville satset på det siste. Larviks tid som industriby er nemlig over, sier Erik Holmelin.

Han er cand oecon og jobber i rådgivningsmiljøet Agenda Utredning og Utvikling i Oslo. Holmelin har et par tiårs erfaring med regionaløkonomisk analyse, samfunnsanalyse, petroleumsøkonomi, nærings­analyser og konsekvens­analyser. Før det jobbet han i finans­departemen­tet, industri­departementet og teledirekto­ratet. Holmelin bor på Nøtterøy, hvor han var ordførerkandidat og ble varaordfører for Høyre ved siste valg. I tillegg sitter han i fylkestinget.

Holmelin er ikke i tvil om at Larvik har et problem, men han mener at den positive utviklingen i Tønsberg og Sandefjord kan smitte over til oss. Hvis Larvik vil.

– Hva er Larviks problem?

– Byen ligger for langt fra Oslo. Dessuten kommer denne kampen om Larviks sjel: Industri eller bosted?

Holmelin mener at veksten i framtiden bare kan komme fra satsing på det sistnevnte. Drivkraften må være befolkningsøkning og kompetanseøkning. Dette fører med seg fornyelse av næringslivet og nye arbeidsplasser.

Nå er det ikke så lett å flytte byen. Men det er håp: Noe av det viktigste Larvik kan gjøre, er å kjempe med nebb og klør for en raskest mulig utbygging av firefelts motorvei og bedre jernbane, mener Holmelin.

– En time og tjue minutter ut fra Oslo, det er radius for utflyttingen. Det kan du se blant annet på pendlingsstatistikken og flyttestatistikken. Når det i dag tar lengre tid å kjøre tog fra Larvik til Oslo enn i gamle dager, så virker det ikke til Larviks fordel, mener han.

Oslo er den store motoren for hele østlandsområdet. Utflyttingen herfra sprer kompetanseheving og etableringer i næringslivet. Slik fungerer denne motoren, ifølge Erik Holmelin:

– Du har i Oslo en voldsom innflytting av ungdom: 20.000 mennesker flytter hvert år til Oslo, de fleste for å studere. Etter studiene jobber de litt, finner seg en partner, og får barn. Når de trenger grønt gras, flytter de ut til f.eks. Bærum, Ski eller lignende. Men så, når det største barnet nærmer seg skolealder, skjer det: Laksen vender tilbake til elva! Da begynner folk nemlig å tenke: Hvor er det godt å bo? Og så flytter de – som oftest i den retning de selv kommer fra, om enn ikke tilbake til hjemstedet, sier Holmelin. Tilflytterne har i snitt høy utdannelse og blir en ressurs for sitt nye lokalsamfunn. Dette har Tønsberg nytt godt av i senere år.

– I Tønsberg har vi hatt det sånn i tjue år: Vi teller opp barn til skolestart i april. Når skolen begynner, er det 60 flere enn i april. Tønsberg har verdensrekord i tilbakeflytting.

Men Larvik har en utfordring, så lenge larvikinger som flytter tilbake til Vestfold, velger Tønsberg eller Sandefjord.

– Vi ser en utvikling fra industri til service- og kompetansebyer rundt hele Oslofjorden. Folk vil til byer med moderne image, med høyteknologiske miljøer, «pene mennesker» og et levende næringsliv. Skal Larvik utvikle seg til en by med slike bokvaliteter, må man dempe og tone ned industri- og havneprofilen. Folk flytter ikke tilbake til industrisamfunn, sier Holmelin, som ikke er redd for å fastslå følgende:

– Er du Norges nest største containerhavn, er du uaktuell som bokommune!

– Finnes det ingen tredje vei, ved siden av bosted eller industri?

– Ikke som jeg kjenner til.

Rådet fra Holmelin er å la Grenland overta de store containerhavn-ambisjonene, og isteden legge inn en offensiv boligutbyggingspolitikk i Larvik.

– I Tønsberg og Sandefjord ser vi at tilflyttingen har ført til økte boligpriser, noe som fører til at alternativverdien på industritomter blir så høy, at produksjon blir flyttet eller lagt ned. Vi ser at produksjonsveksten i dag kommer utenfor bostedssonen rundt Oslo; i framtiden blir det produsert varer for Oslo på steder som Grenland, Notodden, Ringsaker og Elverum. Larvik ligger nå litt mellom de to sonene – mellom to stoler.

Nå kan Larvik bruke de lave eiendomsprisene til å få fart i sakene.

– Dere må markedsføre at dere har de laveste prisene! Sammen med de andre kvalitetene, skjærgården for eksempel. Legg ut attraktive tomter ut mot fjorden! Glem forestillingen om arealknapphet, som har ført til kommuneplaner med trange boligfelter på mindre attraktive steder. Den type tenkning må man bort fra, i alle fall hvis man skal trekke til seg folk.

– Men enda viktigere enn markedsføring, er å få fart på E18 og jernbanen!

Holmelin tror ikke Larvik sakte vil bli avfolket, hvis byen ikke vil høre på råd. Men man vil få stagnasjon i en lang periode, mener han.

Til slutt vil imidlertid den positive utviklingen komme til Larvik også – av seg selv:

– Larvik kommer til å bli bostedsbyen, den også. Men kanskje om tjue år. Dilemmaet i Larvik blir spørsmålet: Hva skal vi leve av i mellomtiden?

– Jeg ville satset på det gode bostedet, sier Erik Holmelin.