Fire personer fra Kulturhistorisk museum er i gang med arkeologiske registreringer på Kaupang. I forrige uke fikk de hjelp av eksperter fra Danmark til å gjøre metallsøk.

– Vi har blant annet gjort et oppsiktsvekkende funn på Strandvik, lengst ut på Lamøya, sier Steinar Kristensen.

Han leder de nye arkeologiske registreringene, som utføres av ovennevnte museum på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune i forbindelse med at det skal lages reguleringsplan for Kaupangområdet.

Funnet på Strandvik, øst på Lamøya, er et beslag av bronse, som har vært forgylt. Det kan enten være fra en bok, for eksempel en bibel, eller brukt som spenne. Opprinnelsen fastslås med stor sikkerhet til å være de britiske øyer, mest sannsynlig Irland.

Det er spesielt at funnet ble gjort et godt stykke unna gravfelt og andre kjente funnområder. Bare én gravhaug befinner seg i nærheten av stedet hvor beslaget ble funnet i ploglaget på et jorde, og det er Kongehaugen, tretti-førti meter nord for funnstedet.

Ifølge Kristensen kan det bli aktuelt å gå inn med maskiner og lage en undersøkelsessjakt på dette stedet.

Av andre funn kan også nevnes en arabisk mynt, en dirham. Denne sølvmynten later til å ha vært brukt som smykke.

– Vi har også funnet en 19 mm fastnøkkel, sier Steinar Kristensen med et smil.

Han understreker at de nye arbeidene handler om registrering, og ikke om utgraving.

Hovedhensikten er å avgrense gravfelt og sjekke nøye hvilke områder som ikke må tas i bruk eller bli ødelagt i forbindelse med ny bruk av områder i nye planer.

Letearbeidet foregår utenfor de små arealene som tidligere er blitt utgravd.

Feltarbeidet som nå pågår, vil vare til midt i mai. Ved siden av metallsøk, foregår registereringen av fortidsminner bl.a. ved hjelp av overflatesøk i form av åkervandringer.

Steinar Kristensen har tidligere jobbet for Kaupang-undersøkelsen, som altså ikke har regien for dette arbeidet.

Men arkeologisk Kaupang-sjef Dagfinn Skre følger interessert med, og er medlem i styringsgruppa for registreringen. Skre karakteriserer de nye funnene som fine.

Registreringene plottes inn på digitale kart for ettertiden, og vil gi ideer om hvor det kan være aktuelt å gjøre utgravinger senere.

Kristensen poengterer at det ikke bare er vikingtidsminner man ser etter, men også steinalder og jernalder – ja, alt som kan utløse automatisk fredning. Det vil si alt som er eldre enn fra 1537.