For i motsetning til flere andre steder har ikke Sykehuset i Vestfold økonomi til å behandle med denne type medisin.

- Sykehus behandler helst sykdommer som er godt betalt, påstår regionsleder i MS-forbundet, Kåre Kristoffersen. - Å sette opp et tall på et regneark, det blir for lettvint, fortsetter Morten Helgeland. Han har Multippel Sklerose (MS) og reagerer sterkt på Tysabrimangel ved Sykehuset i Vestfold.

- Det er som ikke å gi cellegift til en kreftpasient. Tysabri fungerer dobbelt så bra som vanlig medisin for de som kan bruke den.

Tysabri gis som injeksjon på sykehus en gang i måneden til de som er hardest angrepet av MS, og andre preparater ikke fungerer. Behandlingen er kostbar: 225.000 kroner er prisen per pasient per år. Det er store geografiske forskjeller på hvem som får ønsket behandling, og hvem som må klare seg uten. Ullevål og Rikshospitalet, Haukeland i Bergen, Ahus i Lørenskog og sykehusene i Drammen og Skien, har alle tatt i bruk medisinen.

- Det er de lokale sykehusene som skriver ut, og dermed bestemmer hvem som skal ha denne medisinen, forteller Helgeland.

- Det gale er at sykehuset selv må stå for kostnadene, samtidig som staten pålegger sykehusene å spare penger. Disse pengene må sykehuset ta fra sitt eget budsjett.

- Dette er et spørsmål om økonomi, mener Kåre Kristoffersen.

- Og vi som har MS er lei av ikke å bli regna med.

I dag bruker omkring to tusen MS-pasienter den tradisjonelle behandlingen i form av injeksjonspreparater som interferon og glatirameracetat.

- Ikke alle kan benytte seg av Tysabri, meg selv inkludert. For de som har mulighet derimot, kan det bety en ny hverdag, sier Helgeland.

I dag er det 32 pasienter i Norge som får Tysabri.

- 200 har potensialet for å behandles med denne medisinen, forteller Helgeland.

Helgeland presenterer et enkelt regnestykke.

- Det handler om å se helheten og hva som egentlig tjener samfunnet på sikt, sier han.

- Hvis en tar utgangspunkt i en arbeidstaker som har MS og som tjener 300.000 kroner i året. Får han nødvendige medisiner og derav kan arbeide 100 prosent, blir det enkle regnestykket slik; Han betaler 30 prosent i skatt, noe som utgjør 90.000 kroner til statskassen. I tillegg kan du legge ved en utføretrygd på eksempelvis 175.000 kroner. Ser du utgifter og inntekter for staten i et slikt perspektiv, lønner det seg å gi denne medisinen.

Kristoffersen utdyper:

- For ikke å snakke om verdien av å være i arbeid, og å bidra i samfunnet. Det er jo dette det handler om: Mestringsfølelse. Å forstå at livet ikke stopper opp selv om du får en diagnose. Jeg har selv vært i full jobb i tjue år, og Morten pendler hver dag til Lier, og arbeid der.

Nå er MS-forbundet lei av budsjetter og økonomi.

- Det handler om livskvalitet for den enkelte. Alle har rett til et verdig liv, summerer regionsleder Kåre Kristoffersen..