Med den ikke akkurat revolusjonære påstanden om at «alle mennesker er kreative» - og insisteringen på den hellige T-enighet: «teknologi», «talent» og «toleranse» som avgjørende faktorer for en bys vekst - forfører Richard Florida sine danske tilhørere denne onsdagen i februar. Torsdag 18. september entrer han scenen i Sliperiet i Larvik.

Jeg er på tur til Vejle i Danmark med larvikingene Trond Aarstrand jr., Per Bjønnes Kristiansen og Andreas Wabøe fra Odyssé reklamebyrå.

Sammen med LINK i Larvik ønsker firmaet å bidra sitt til en positiv byutvikling i Bøkebyen ved å dra i gang en årlig næringskonferanse under hjemlige bøketrær.

Nå har de hostet opp et ukjent antall sedler ved å kapre tidens kanskje aller største byutviklingsguru, Richard Florida, til høstens kickoff. Mannen som har solgt bøtter og spann av boken «The Rise and fall of the Creative Class», og som på få år er blitt den alle kulturbyråkrater, samfunnsgeografer og byplanleggere verden rundt går rundt og siterer.

Ja, det fins byer som forsøker å styre byutviklingen helt og holdent etter Floridas funn og tanker. Nå er den verdensberømte professoren og forfatteren altså i Danmark for første gang. Vejles kulturhus Musikteatret er åstedet for en happening som minner mer om en rockekonsert med en verdensartist enn et foredrag om byutvikling og innovativ økonomi i den postindustrielle tidsalder.

Ikke minst takket være billettprisen, nær to tusen danske kroner per capita. Men også pga publikum. Det er påfallende mange unge mennesker her, men ikke veldig mange typiske representanter for det «klassisk» middelaldrende og mannsdominerte næringslivet. Det lukter mer kunstnere, kulturarbeidere og reklamefolk.

I foajeen virvler unge kvinner med fargerike sjal og vinglass i hånden forbi, en dj uten armer (!) spiller teknomusikk, malte ungjenter deler ut små designfikse programfoldere og trendy herrer med løse dressjakker og kule briller svermer ved bokstanden, der Mr. Florida signerer danske oversettelser av egne bøker så blekket spruter, bevoktet av sekretærviven Rana.

Det sier også sitt at det er Danmarks unge og kule kulturminister som er kalt inn for å kaste glans over begivenheten, ikke næringsministeren.

Sjøl er jeg spent på å få oppleve popikonet med dress og every hair in place, som siterer Dylan og Hendrix framfor økonomiprofessorer og statsvitere, snakke om homser og bohemers betydning i og for den nye opplevelsesøkonomien.

Dette satt på spissen. Men ikke mer på spissen enn at det nettopp er en gjeng fargerike transvestitter som entrer scenen i Musikteatret etter prologen: Et potpourri med Queen-låter pumpet høyt og heftig ut i salen gjennom kulturhusets høyttalere: «Is this the real life, is this a fantasy?»

Tja, si det. Hovedpersonens foredrag for fullsatt sal er i hvert fall retorisk blendende nok. En dramaturgisk velkomponert «historiefortelling» på halvannen time. Uten manus og med en spirituell miks av personlige anekdoter, forskerfunn og teoretiske referanser.

Innholdet skal ikke gjengis i detalj, det er en stilfull repetisjonsøvelse av hovedpoengene i de bøkene han har skrevet; om den kreative klassen som motor for en revitalisering av gamle industristeder.

Om hvordan alle mennesker innerst inne er kreative og søker etter å realisere seg og uttrykke sine iboende talenter, og om hvordan man må utvikle steders kvaliteter og toleranse, for å tiltrekke seg talentene og den teknologiske kompetansen, slik at nye arbeidsplasser og ny økonomisk vekst kan oppstå.

Etter foredraget er det tid for et par spørsmål fra salen, deretter en 15 minutters pressekonferanse, før kona Rana og utålmodige danske arrangører pusher mannen av gårde til en ventende lunsj. Et vandrende eksempel på at egen teori om kreativitet stemmer.

«Richard Florida» er for lengst blitt storindustri og en levende merkevare, om enn kanskje ikke helt på linje med den inspiratoren han avslutter foredraget sitt med å hylle: Jimi Hendrix.