- Ungdommene har fått en oppfølging vi aldri før har kunnet gi, sier lederen for sosialtjenestens ungdomsgruppe, Astrid Inghilleri.

- Og vi har fått avklart situasjonen deres. Uten å vite hva problemet egentlig er, kan vi ikke hjelpe. Dessverre tar en avklaring ofte flere år hos oss.

Nå er jobben gjort på tolv uker. Gjennom et skreddersydd kurs ved iFokus, betalt med statlige fattigdomsmidler.

- Å få en avklaring tidlig er utrolig viktig. Systemet vårt fanger. Å løfte seg opp fra tilværelsen som sosialklient blir vanskeligere for hver måned du er i systemet, sier Inghilleri.

I fjor fikk sosialtjenesten 200.000 av Larviks bevilgede fattigdomsmidler til arbeid mot utsatte ungdomsgrupper.

Pengene kom i tillegg til de 660.000 i statlige storbymidler.

- Vi har en brukergruppe på rundt 200 ungdommer mellom 18 og 25 år. En gruppe som er blitt tyngre og mer sammensatt, forteller Inghilleri.

- Det tar ofte lang tid å jobbe frem en løsning for hver enkelt. Altfor mange blir gående i systemet for lenge.

- Vi er avhengig av individuelt tilrettelagte tiltak, der hver enkelt blir sett. Det er det vi jobber med i ungdomsgruppa, å finne tiltakene - og motivere de unge til å bli med. Det tar ofte lang tid.

På spørsmål om hun synes 140.000 kroner for ni unge er mye, svarer hun:

- For flere av ungdommene kan dette tilbudet utgjøre den store forskjellen.

- Får vi gjort noe nå, noe som kan hindre at de blir trygdede som 25-åringer, har samfunnet spart enormt mye. For ikke å snakke om hva det betyr for livene til hver enkelt.

Både sosialtjenesten og arbeidskontoret har manglet tiltak overfor de yngste, de som er for gamle for barnevernet. Derfor fikk attføringsbedriften iFokus i vinter i oppdrag å sy sammen et program.

- Det er ofte vanskelig å avdekke muligheter og begrensninger ved bare å snakke, sier markedsansvarlig Liv Margrete Ve.

- Vi så at vi måtte få kontakt med ungdommene på en annen måte.

Det resulterte i en kursplan som inneholdt alt fra sosial ferdighetstrening til personlig økonomi, nettverksbygging, mat, helse og opplevelse.

- Mange unge mangler opplevelser vi andre tar som en selvfølge. De har aldri vært på tur og grillet pølser, de har aldri hatt en 17. mai feiring hjemme. Det er så mye de ikke har lært. De står alene, mangler nettverk og har ofte foreldre med problemer. De vet ikke hva det er å mestre, og de ser sjeldent egne ressurser, forteller Ve.

Og hun legger til:

- Det har vi prøvd å gjøre noe med.

Hver av kursdeltakerne har hatt en personlig veileder.

- Vi har prøvd å hjelpe dem ta tak i egen situasjon. Lære ikke å utsette alt.

Flere av ungdommene har vært på ulike tiltak før, uten at det har hjulpet. Et av de få virkemidlene sosialkontoret har når unge ikke følger opp, er å stoppe utbetalingene. Men det er lite virkningsfullt.

- Det har ikke gått helt glatt med alle her heller, innrømmer Ve.

-Vi har måttet ringe, hente og mase.

Ve understreker at den personlige oppfølgingen ganske raskt ga resultater. Sosialtjenestens folk jobbet også parallelt med jobbveilederne - både med motivering og praktisk hjelp.

- Poenget er å både stille krav og gi omsorg samtidig, sier Ve.

En av de ni ungdommene har en nå fått jobb. Tre er i arbeid med bistand, de følges opp av en veileder. En er formidlet til et dagtilbud for oppfølging, en er sendt til sosialmedisinsk rehabilitering.

- To forsvant fra kurset. De hadde større rusproblemer enn vi trodde, og har både urolige nettverk rundt seg og uavklarte boforhold, sier Ve.

-Vi ser at boforhold har mye å si. Ungdommene blir veldig stresset når de ikke vet hvor de skal bo og hvor lenge. Før slike ting er avklart, er det vanskelig å gå videre.

Les flere saker om temaet i ØP tirsdag.