Flere titalls mennesker samlet seg i Indre havn i går.
| Ulrikke Bjørnsdatter Aarseth | |
| Publisert 02.08.2008 kl 09:00 Oppdatert 02.08.2008 kl 09:37 |
Flere titalls mennesker samlet seg i Indre havn i går, da hele 47 prosent av solens diameter ble dekket av månen. Astrofysikklubben Deep Sky Exploration stilte med teleskop og formørkelsesbriller.
- Dette er et typisk fenomen under solformørkelse, sier Sveinung Vegum entusiastisk, mens han vrir og vender på en linjal, og lar skyggen falle på et hvitt papirark.
Han forteller de oppmøtte at en solformørkelse vil få linjalens skygge til å være sylskarp om man holder den én vei, og uklar om man vender på linjalen.
- Helt sært det der altså!
Vegum smiler bredt.
Det er tydelig at medlemmet i astrofysikkforeningen Deep Sky Exploration er i sitt rette element.
For når solen og månens bane en sjelden gang krysses på høylys dag, strømmer astrofysikkentusiaster over hele landet til steder hvor fenomenet kan observeres på best mulig måte. Sist gang solen ble totalformørket over norsk territorium var i 1954, og neste gang på fastlandet vil være i 2097 eller 2126.
Klubben, populært kalt DSE, er Norges største lokale klubb for astrofysikk- og romfartsinteresserte.
- Noen av oss har også reist til Sibir for å se på den totale solformørkelsen der, opplyser Vegum.
Han kan fortelle at foreningens aktiviteter ellers for det meste er nattlige.
- Vi har observatorium i Lågendalen, sier han, og opplyser at de har utstasjonert folk i både Larvik, Tønsberg og Sandefjord med teleskop og spesialbriller til salgs for dem som måtte være interesserte.
Og Astrid Wittersø fra Førde er ikke et unntak: med spesialbrillene i hånd kan hun fortelle at hennes interesse for himmelfenomener og romfart startet lang tilbake i tid.
- Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg ambisjoner om å bli Norges første astronaut! Ler hun, og forteller at hun har kommet til indre havn nettopp for å se på solformørkelsen.
- Jeg hadde en masse utklipp fra avisene om alt som skjedde med Gagarin i en koffert, forteller hun.
Også solformørkelsen som inntraff i 1954 husker Wittersø som spennende.
- Jeg husker at budeia på nabogården jaget alle ungene i hus og hang opp ulltepper foran vinduene, mens hun ropte at vi ikke måtte se på sola, ler hun.
NYHETER Diskutér saken her. Diskutér også: Sliter du med køene ved rundkjøringen på Øya? Les mer