I 2007 ble det registrert 62 tilfeller av tvangssalgsbegjæring første halvår, mens det i år er registrert hele 104 tilfeller. Dette er en økning på 68 prosent og gjelder både fast eiendom og borettslagsleiligheter.

- Det man ser på heftelsesbildene i slike saker er ofte at det private forbruk på siden av boligen er så stort at det går galt, mener Terje Lund, daglig leder i Larviksmegleren. Han forteller at mange har kredittkort og andre kjøpskort med sikkerhet i fast eiendom.

- Dersom de ikke klarer å betale regningen før fristen går ut, går selskapene til inkassobyråer med en gang. Problemet kommer når du har for mange utlegg som du ikke klarer å betale, forteller han. I tillegg har mange lagt seg til en dyr livsstil, som de ikke klarer å legge av seg i trange tider.

- Mange skal til Syden flere ganger i året og kjøper det de har lyst på. Til slutt blir utgiftene så store at de går på bekostning av låneavdraget, forklarer han.

En annen grunn Lund nevner kan stå bak økningen i begjærte tvangssalg, er rutinene hos dem som krever inn pengene, spesielt kommunen.

- Bankene som ser at låntakere har problemer med å betale avdragene, vil helst hjelpe dem på rett kjøl. Men kommunen og borettslag har blitt «flinkere» til å kreve inn alt på en gang, sier Lund. Borettslagene har et ansvar for at pengene kommer inn i forhold til de andre som bor der. Kommunen og andre som krever inn penger ønsker å være nøye, gjøre det skikkelig med en gang slik at det ikke går over til å bli for store beløp.

- Kommunen er blitt mye mer aktiv og flink til å reagere raskt, avslutter Lund.

Generelt har det norske privatmarkedet fått seg en knekk i det siste. Mange førstegangskjøpere tok opp lån til ny bolig da renten var lav, og kalkulerte ikke med en enorm renteøkning da de kjøpte seg bolig. Flere har også gått i innskuddsleilighetsfellen.

Når du kjøper en leilighet med innskudd på 300.000 kroner og ikke da er klar over at leiligheten egentlig koster mye mer, går det galt når avdragene vokser. Svært mange unge har fått låne summer som ikke kan betales ned med den inntekten de har. Og da rammer det hardt når sentralbanksjef Gjedrem gjentatte ganger har økt styringsrenta. Det er dette fenomenet ekspertene har kalt den norske varianten av den amerikanske subprimekrisen, der bankene har lånt ut penger til boligkjøpere med dårlig betalingsevne.

Heldigvis er de begjærte tvangssalgene for mange bare en pekepinn, og når de får oppgitt et meglerkontor som saksbehandler, er det mange som kommer til enighet uten at det fører til tvangssalg. Likevel er økningen fra 2007 skremmende både her i Larvik, og i mange andre byer i Norge.

Det kommer selvfølgelig av at renta har gått opp og det har blitt trangere enn det var i fjor, forteller Emil Hvatum, daglig leder i DnB NOR Eiendom Larvik. Med dette mener han at grunnet renteøkning har det blitt mindre igjen til utgifter.

- Mye skyldes manglende betalinger av kommunale utgifter og husleie til borettslaget, særlig der det er lavinnskudd. Når du ikke har tatt høyde for en husleieøkning kommer tvangssalg som et følge av dette, forklarer han. Hvatum presiserer også at selv om økningen er på 68 prosent, er det ikke alle som blir gjennomført.

- En del blir gjort om til frivillig salg, her ser kunden selv at han burde han selge. Da kan han gå med hodet høyt hevet. Veldig mange blir også tilbaketrukket. Når det sendes ut varsler klarer de å skrape sammen det de skylder av familie og venner, avslutter han.

Innmeldte begjæringer

* Sakene er meldt inn til tingsretten fra kommunen, skattefogden, banken, inkassobyråer eller andre som ikke har mottatt de beløpene vedkommende skylder.

* Når tingsretten får en begjæring, må den saksøkte forkynnes gjennom namsmannen og får en frist på en måned til å betale det den skylder.

* Dersom beløpet ikke blir innbetalt innen fristen, oppnevner tingsretten en medhjelper i form av et eiendomsmeglerkontor. Da kommer de sammen fram til om boligen skal selges som frivillig salg, eller tvangssalg.

* Ved tvangssalg blir budet stadfestet av retten.