Ja, sist torsdag var Lågen så stor at det ukentlige teine-opptrekket i Kjærrafossen i Lardal måtte avlyses. Til stor skuffelse for alle som kom strømmende til fra fjern og nær for å bivåne det sjeldne skuespillet.
Fossen for stri
– Fossen gikk simpelt hen for stri og vannet gikk over det lille fjellstykket der publikum vanligvis kan komme tørrskodd ut til tilskuerplassen, forteller Aslaug og Tollef Evju på Helgeland gård til Østlands-Posten.
Folk ble varslet oppe ved hovedveien om at fisket ikke var i funksjon, men likevel kom de i store flokker bare for å se på fossen og selve fiskeanlegget. Det er kjent over hele Østlandet nå.
Ekteparet Evju kan nesten ikke huske Lågen så mektig midt på sommeren. Og siden Kjærrafisket ble gjenopptatt i 1992 har fisket heller ikke vært så elendig fram til midt i juli.
Bare to laks
– Beholdningen på de fire opptrekkene hittil er to fattige laks, forteller ekteparet. Og for fjerde år på rad vil det gå mot en årsfangst langt under de 500 kilo vi har lov å fiske. De tre siste sesongene er det blitt rundt 300 kilo, og det spørs om ikke også det ligger langt utenfor rekkevidde i år.
Nå er vannføringen imidlertid på god vei nedover igjen, og hvis tendensen fortsetter, vil nok teina bli trukket kommende torsdag. Et annet spørsmål er om den vil inneholde laks.
Tollef Evju har minst to forklaringer på det usle laksefisket: For det første var vårflommen for liten i mai-juni, for det andre har sommervannføringen altfor stor altfor lenge. Og vannet har vært altfor kaldt. Lakseoppgangen vil derfor bli forsinket i forhold til det normale og i forhold til lovlig fiskesesong.
Ingen katastrofe
– Økonomisk betyr noen dårlige sesonger ingen katastrofe for Kjærrafisket, opplyser en av de sentrale i interessentskapet, Petter Skjerven. Ingen lever av dette fisket slik det drives i dag: som levende kulturhistorie og turistattraksjon. Alt overskudd brukes til vedlikehold av anlegget, og fra de gode sesongene har vi en del reserver å ta av ennå, forteller Skjerven.
Skjerven sitter for øvrig med en interessant statistikk, som viser årsfangstene ved Kjærrafisket helt fra 1893 og fram til det ble midlertidig nedlagt i 1958.
– På den dårligste sesongen, i 1904, ble det fisket bare 27 kilo laks, forteller Skjerven. Men året før og etter ble det tatt henholdsvis 1635 og 1035 kilo, så det kan svinge voldsomt fra den ene sesongen til den andre.
12 magre år
– Men nå har det vært tre, hvis ikke fire års dårlig fiske på rad. Går det mot en definitiv slutt på laksefisket i Lågen?
– Det tror jeg ikke. Iallfall gir ikke statistikken noen grunn til å frykte det. På de 12 siste sesongene av det gamle Kjærrafisket ble det fisket bare 263 kilo i gjennomsnitt per sesong – med 77 og 89 kilo som de dårligste årsfangstene. Dette var nok også årsaken at fisket ble oppgitt av de gamle eierne.
Men da det ble tatt opp igjen i 1992, fulgte jo noen flotte fiskeår – før nedgangen begynte igjen i 1997. Og slik vil det nok alltid bli, sier Petter Skjerven.
Sommerflom Aslaug Evju kan ikke huske maken til sommervannføring i Kjærrafossen. Og dårligere har ikke teinefiske tegnet siden den gamle tradisjonen ble gjenopptatt i 1992.