Men fortsatt er dette, historisk sett, blant de år med lavest antall laks fanget i Numedalslågen.

Laksesesongen 2008 har vært preget av god og jevn vannføring og en gunstig vanntemperatur. Dette skyldes at det i 2008 var mye snø i fjellet og at denne har fått en jevn avsmelting gjennom sesongen. Det har derfor vært fisket ganske jevnt med laks gjennom sesongen fordelt på ukene. Det er tatt mye storlaks (laks over 7 kg) sesongen 2008. Mengden oppfisket mellomlaks (laks mellom 3-7 kg), som det tradisjonelt tas mye av i Numedalslågen, har det blitt tatt noe færre av en vanlig. Dette var kanskje forventet etter forrige sesongs svake oppgang av smålaks.

Fangsten av smålaks (laks under 3 kg) var også i 2008 beskjeden. Denne trenden har vært tydelig i lakseelvene på landsbasis de siste sesongene. Nedgangen av smålaks har trolig sammenheng med forholdene i sjøen å gjøre og ikke rekrutteringen i lakseelvene.

De kulturhistoriske redskapene har fisket mindre enn de gjorde i 2007, men dette skyldes trolig at en del kulturhistoriske redskaper fikk skader under flommen i fjor og derfor ikke var i bruk denne sesongen.

Sesongen 2008 var den første etter fisketidsbestemmelsene ble revidert for Numedalslågen i 2007. Revideringen har trolig medført et redusert fangsttrykk på laksebestanden, noe som også vil gi seg utslag på fangststatistikken. Det virker som innstramminger i sjølaksefiske trolig har hatt en positiv virkning på oppgangen av laks i vassdraget.

Gjennomsnittsvekten på laksen i 2008 var 4,95 kg, dette er betydelig høyere enn de forrige årene og kommer av at det i denne sesongen er tatt et beskjedent antall smålaks, mens det sammenlignet med de siste sesongene er tatt en betydelig større andel laks over 7 kg.

Fangstfordeling mellom kulturhistoriske redskaper og sportsfiske har i mange år vært at ca. 60 prosent av fangsten blir tatt på stang, mens resten (ca 40 prosent) har blitt tatt med kulturhistoriske redskaper. Siden år 2005 har denne fordelingen vært forskyvet i disfavør av kulturhistoriske redskaper og ligger i snitt i underkant av 30 prosent tatt med kulturhistoriske redskaper. Hva dette skyldes er uklart, men det har trolig sammenheng med flere faktorer som vannføring, fisketidsreguleringer og antallet redskaper i bruk.

Kilde: Fylkesmannen i Vestfold og smartsoe.com