For et par uker siden sendte trebarnsmoren Torgunn Aagaard Henden (29) et brev til den kjente familieterapeuten Jesper Juul med spørsmål om bruk av belønningsbrikkene pogs. I helgen sto svaret over flere sider i Dagbladets Magasinet - og Juul er ikke nådig i sin kritikk av larviksskolene.

Hans svar på brevet fra Henden sto på trykk under overskriften «Primitiv pedagogikk» i Magasinet i Dagbladet på lørdag.

Juul skriver riktignok at spørsmålet hennes om bruk av belønningsbrikker overfor barnehagebarn og skolebarn er kompleks, og ikke lar seg løse på et par avissider.

Men han omtaler også belønningssystemer som «skolens pedagogiske konkurs» og skriver at man i Larvik har « valgt den billigste, kortsiktige løsningen, og det straffer seg alltid».

Med egne barn i skole og barnehage har Torgunn Aagaard Henden flere ganger tatt til orde for at pogs kan virke mot sin hensikt.

De 20 ART-skolene i Larvik har lenge praktisert ordningen med å gi såkalte pogs til elever som gjør noe bra. Nå har også en barnehage, Rødbøl barnehage, begynt med det samme.

- Det skremmer meg at barna mine skal lære seg at de får en fysisk ting hver gang de gjør noe bra. Jeg ønsker at barna skal klare å motivere seg til å gjøre gode ting uten at de får en belønning for det, sier Henden.

Lørdag fikk hun i Dagbladets Magasinet støtte fra den kjente familieterapeuten Jesper Juul. Hun ba om hans mening om praksisen som råder i Larviks skoler og Jesper Juul stilte flere kritiske spørsmål ved belønningssystemet.

- Jeg har også tatt opp problematikken med andre foreldre og mange mener at pogs ikke bare har en heldig effekt. Jeg mener dette kan ha en negativ effekt spesielt på stille og forsiktige barn, sier Henden.

Hun understreker at hun synes det er positivt med fokus på ros i pedagogikken, men at det er viktig at det blir gjort på riktig måte.

- Det virker vankelig å holde styr på pogs-systemet og jeg vet med sikkerhet at flere barn har følt seg glemt når de ikke har fått pogs for en positiv handling, sier Henden.

- Og hva vil skje med elevene når de blir voksne? At de ikke gidder å møte tidsnok på jobb fordi de ikke får noen belønning for det? Det er slike tanker som skremmer meg, sier den urolige moren.