Thomas Bjanger var skeptisk til varmen fra de glødende kullbitene. Han valgte likevel å gå, og mente til overmål det var overraskende lite plagsomt.

Dermed kunne han nyte middagen sammen med kurskolleger på «Ord til handling»-samlingen uten snev av prestisjenederlag.

For drivkraften, innrømmet han i ettertid, var frykten av å være en av de som ikke våget.

Og nettopp det å våge, det å ta et oppgjør med egen frykt og gripe muligheten til å gjøre noe man egentlig ikke ville våget, stod i fokus da Farris Bad direktør, Espen Karlsen, utfordret de 25 deltakerne på lederkurset «Ord til handling» til å gå på glødende kull.

Da det gikk opp for kursdeltakerne at bålet på Batteristranda ikke var til å grille pølser på, innrømmer de to larviksdeltakerne, Thomas Bjanger fra Treschow Fritzøe og Ole Schei Hansen fra Fritzøe Engros, at dette ikke nødvendigvis var rette utfordring å gripe:

– Det var en skremmende hete fra kullet, så jeg var skikkelig skeptisk og bestemte meg egentlig for å stå over. Men så kastet den ene etter den andre seg på, og dermed stod jeg i køen jeg også, forteller Bjanger.

Og han ble overrasket:

– Jeg hadde fokus på å komme over. Ikke på varmen under beina. Reint fysisk skal det heller ikke være noe problem, fordi kullets overflate ikke er varmere enn føttenes evne til å trekke til seg varme, forklarte Bjanger etter å ha gjennomført med stil.

Også Ole Schei Hansen var glad for å ha gjennomført, men tilbudet om en tur til, stod han over.

– Det tre første stegene gikk veldig bra, men så skulle jeg forte meg og tråkket ned i kullet. Da ble det vondt, innrømmer han og mente nærmest han kunne høre «sshhhh»-lyden da han tråkket i vannbakken sekundene etterpå.

«Ord til handling» har som mål å utvikle framtidens ledere gjennom praktisk og teoretisk trening. Prosessen har ett års varighet, og inkluderer seks to-dagerssamlinger.

Det er Hans Trygve Kristiansen i samarbeid med blant annet Johan Kaggestad og Dag Kaas som står bak opplegget. Gårsdagens ildtripp var det imidlertid Espen Karlsen fra Farris Bad som stod bak.

Og hensikten:

– Hvilke egenskaper og holdninger har vi? Disse bestemmer adferden vår. Derfor er vi opptatt av å flytte grenser og gi deltakerne mestringsfølelse. Tenker du på at det er uutholdelig varmt under beina, så blir det deretter. Ved å feste kullvandrerblikket og ikke tenke på hva vi går på, men hvor vi skal, blir alt mye lettere, rådet Karlsen deltakerne til og beskrev underlaget som popcorn.

– Uavhengig om dere velger å gå eller ikke, er det ingen helter eller pyser. Heltene er de som tar et bevisst valg, avsluttet han briefingen med før deltakerne ble kommandert av med sokkene.

Så kan vi selvfølgelig røpe at alle gikk. Noen sterkere i troen enn andre.

Blemmene fikk de derimot ha for seg selv.