Hvarnes SFO er derimot Nintendofri sone. Praksisen er forskjellig ved alle SFO-ene i Larvik.

Den kommer i sju farger, er på størrelse med en mobiltelefon, koster rundt tusenlappen, og mates med nye spill til 300 kroner stykket.

Hvis barnet ditt ikke har dingsen allerede står det garantert «Nintendo DS» på toppen av podens ønskeliste.

Den kan spilles overalt; hjemme i stua, i baksetet av bilen, på venteværelset mens far er hos tannlegen eller på skolebussen. Nå kan ungene også spille mens de er på skolefritidsordningen.

I hvert fall hvis man går på SFO på Sky, Kvelde, Tjodalyng, Valby eller Langestrand.

– Så lenge det er heldags-SFO kan de som vil ta med seg DS-ene sine og spille fram til klokken 10 og etter klokken 2, forteller leder ved Langestrand SFO Gerd Espedalen.

Opptil fire timer spilling hver dag med andre ord.

– Kan det ikke bli misunnelse blant barna når noen har DS og andre ikke?

– Vi har ikke opplevd det. De som ikke har sitter ofte sammen med de som har. Og de låner av hverandre, sier Espedalen som poengterer at denne ordningen kun gjelder i ferietiden.

– Når skolen begynner er det slutt på å ta med seg egne spillmaskiner.

Også på Tjodalyng SFO spiller barna en hel del nå i ferien.

– De får spille en drøy time på formiddagen og så får de spille etter at vi kommer inn igjen fra uteaktivitetene på ettermiddagen, forklarer Per Heine Moe som er leder ved Tjodalyng SFO.

Han ser ingen problemer med at noen elever har maskiner, mens andre ikke har.

– Dette er et ferietilbud og jeg har ikke sett tegn til verken misunnelse eller konflikter blant ungene. Heller ingen foreldre har reagert på ordningen.

I Hvarnes SFO er situasjonen en helt annen.

I likhet med Frostvedt, Jordet, og Nanset SFO får ingen av ungene i Hvarnes ta med seg Nintendoen.

– Vi har datadag en dag i uka. Men at ungene skal ha med seg spill og kunne spille flere timer om dagen synes jeg høres litt «høl i huet» ut, sier Anita Kverum som er assistent i Hvarnes SFO.

Kristine Gjone på åtte er ikke helt enig.

– Jeg skulle gjerne hatt med DS-en hit. Men jeg spiller bare når jeg kjeder meg altså.

Og i likhet med de andre barna i Hvarnes ser det ikke ut til at Kristine kjeder seg i det hele tatt. Noen tegner, noen husker og noen blir møkkete på både hender og knær etter traktorlek i sandkassa.

Men ingen spiller Nintendo.

– Jeg har jo Playstation hjemme. Så jeg kan spille når jeg kommer hjem, sier Vetle Brathagen (6).