Leder Anne G. Hauan ved Vestfold friomsorgkontor er ikke i tvil om at ordningen med samfunnsstraff som alternativ til fengsel er et viktig innslag i kriminalomsorgen. Erfaringene så langt er relativt gode. Tendensen er også at domstolene i stadig økende grad idømmer samfunnsstraff, særlig når det er snakk om relativt unge lovbrytere og førstegangsforbrytere.

Ordningen med samfunnsstraff trådte i kraft i mai 2002, dels som er forlengelse av den tidligere samfunnstjenesten. Samfunnsstraff er imidlertid en strammere ordning enn samfunnstjeneste var, og kan på mange må ter være mer krevende enn fengselsstraff, fordi den setter strengere individuelle krav til den som skal sone.

I 2002 var det i alt 15 personer som ble dømt til samfunnsstraff i Vestfold. Så langt i år det avsagt hele 52 samfunnsstraff-dommer.

Kort skissert innebærer samfunnsstraff at man må « avsone» et antall timer som fastsettes ved dom i retten. Lengden på straffen varierer ­ fra rundt 90 timer til over 400, ifølge praksis slik den har vært til nå. Retten fastsetter samtidig en subsidiær fengselsstraff, gjerne et antall dager fengsel som tilsvarer antallet timer samfunnsstraff. Dersom den dømte av en eller annen grunn ikke gjennomfører samfunnsstraffen, må han eller hun i stedet sone fengselsstraffen.

Samfunnsstraffen kan omfatte en rekke tiltak. Det er friomsorgen som stå r for gjennomføringen. Den domfelte blir innkalt til en første samtale, og allerede her gjelder det at vedkommende møter som avtalt og til presis tid. Unnlatelse av å møte, eller å komme for sent, vil medføre anmerkning og advarsel. For mange anmerkninger innebæ rer at vedkommende i stedet må sone i fengsel.

En del av straffetiden medgår til forskjellige samtaler med representanter for friomsorgen, kanskje også med trygde- eller sosialetat. Dreier det seg om folk med rusproblemer, kan en del av samfunnsstraffen være å gjennomgå behandling eller terapi. Dette gjelder også eksempelvis for personer som er dømt for voldshandling, og som kan få hjelp i form av voldsterapi. Den resterende delen av samfunnsstraffen kan den dømte bli pålagt å utføre i form av samfunnsnyttig arbeid for en frivillig organisasjon eller liknende. Hele tiden må den dømte følge opplegget til punkt og prikke – uteblir man eller avbryter behandling og andre på legg, bærer det i stedet i fengsel.

Ved friomsorgskontoret har man foreløpig ikke eksakt erfaringsmateriale å legge på bordet, men alt tyder på at samfunnsstraffen har sin berettigelse.

– Gjennom denne ordningen har vi et bredt spekter å spille på . Vi kan trekke inn behandling, er det mindreårige lovbrytere kan barnevernet være en medspiller. Vi har sett gode resultater av voldsterapi, og vi ser så langt at de fleste som får samfunnsstraff gjennomfører opplegget. Noen få greier ikke å gjennomføre, og noen begår nye lovbrudd, noe som automatisk innebæ rer at de må ut av ordningen og i stedet sone i fengsel, sier Anne G. Hauan og hennes medarbeidere ved Vestfold friomsorgskontor.

– Vi har flere eksempler på at folk har fått orden på tilværelsen og gått rett fra avtjent samfunnsstraff og inn i jobb, noe de neppe ville greid hvis de kom rett fra fengselssoning, sier Hauan.

Klare vilkår for samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan gis som alternativ til fengsel etter helt bestemte vilkår. Slik straff kan ikke idømmes for lovbrudd med en strafferamme utover seks år. Det er også et vilkår at den dømte selv samtykker. Hvis vedkommende ikke vil avtjene samfunnsstraff, blir det i stedet idømt fengsel.

Formålet med straffen er å forhindre nye lovbrudd, og kan idømmes i saker hvor i det øvre anvendelsesområdet for betinget dom eller som alternativ til ubetinget i fengsel i inntil ett år. Den dømte må være bosatt i Norge, og må være i landet under hele perioden som samfunnsstraffen avtjenes.

Ved friomsorgskontoret har man også gjort den erfaringen at avtjeningstiden må være av en viss lengde. Dette er viktig for å kunne følge vedkommende tett gjennom en lengre periode.

Samfunnsstraff anvendes for forskjellige typer lovbrudd. Av de 52 som i år er dømt til slik straff i Vestfold er 11 dømt for vold eller trusler, 27 for vinningsforbrytelser, 10 for narkotikaforbrytelser, to for brudd på Vegtrafikkloven og to for andre typer forhold.